Helg

– Like mørkt i Irak etter Saddam

I går var det ti år siden Saddam Hussein ble henrettet. En ekstremt symbolsk handling som viste at Bagdad var gått fra å være sunniarabisk til å bli sjiaislamsk, noe IS har utnyttet til det fulle, sier forsker Cecilie Hellestveit.

Hvem: Cecilie Hellestveit, Midtøsten-forsker.

Hvorfor: 30. desember var det 10 år side Saddam Hussein ble henrettet.

Hvilken betydning har Husseins død hatt for verden og Irak?

– Det var prikken over i-en for amerikanernes regimeendringspolitikk. Bush-administrasjonen hadde som mål å gjøre slutt på Saddam og hans regime, og da han ble henrettet av irakerne var Saddams 30 år lange jerngrep om Irak over en gang for alle. Det er litt det samme som hvis Assad hadde forsvunnet i dag: Selv om regimet er større, er symbolikken enorm. Men henrettelsen er viktig av en annen grunn: Sjia- og sunnimuslimenes ramadan begynner med noen timers mellomrom. Under ramadan er henrettelser forbudt etter islamsk lov. Henrettelsen av sunnimuslimske Hussein skjedde i timene etter ramadan hadde begynt, ifølge den sunnimuslimske kalenderen, men før den begynte, ifølge den sjiamuslimske. Dermed var henrettelsen ekstremt provoserende. Det var en symbolsk handling som viste at Bagdad hadde beveget seg fra sunniverdenen og inn i sjiaenes verden. Noe IS har utnyttet til det fulle.

En USA-ledet koalisjon gikk i 2003 til krig mot Irak for å fjerne Hussein fra makten. Begrunnelsen var at man trodde Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, og invasjonen ble gjennomført uten mandat fra FNs sikkerhetsråd. Hvorfor var det så viktig for USA å fjerne Hussein?

– Det ble anført tre hovedgrunner til å gå inn i Irak: Masseødeleggelsesvåpen, man skulle beskytte irakerne mot regimet og innføre demokrati i Midtøsten. Alle tre begrunnelsene var svake. Det er mange grunner til at USA ville fjerne Saddam. Han var først en alliert, men så snudde han seg mot USA gjennom Kuwait-krigen. Da Bush tok over som president i 2001 var planene klare: Av ideologiske og strategiske årsaker ønsket Bush en konfrontasjon med Saddam. Etter 9/11 fikk han den unnskyldningen han trengte. Etter at USA gikk inn i Afghanistan, vridde de argumentasjonen mot Irak og fant på gode grunner til å gå inn militært også her.

Husseins forsvarer ba USA gripe inn for å forhindre henrettelsen. Burde man ha avverget henrettelsen?

– Ingen hadde anledning til det. USA var ikke en okkupasjonsmakt. FN var vingeklippet. Ingen var forberedt på at han skulle henrettes, og mitt inntrykk er at USA ikke helt forsto hva som skjedde. Det er symptomatisk for hva amerikanerne holdt på med i Irak. Det er en klassiker når man driver en krig langt borte. Man kjenner ikke historien, forstår ikke symbolikken og vet ikke hvilke krefter som beveger seg.

«Henrettelsen av Saddam Hussein markere slutten på en mørk periode i Iraks historie», het en overskrift på irakisk TV i 2006. Har det blitt lysere i Irak siden da?

– Dessverre har det ikke det. Da USA gikk inn i Irak fantes det store vyer, og man la seg hele tida på en altfor optimistisk vurdering. Det er mange grunner til at det ikke slo til, men en grunn var at USA ikke var villig til å betale prisen for en reell transformasjon fra krig til et fredelig samfunn i Irak. Men selv om USAs intervensjon i 2003 har ødelagt Irak, skal det likevel sies at Saddams regime hadde gjort et grundig forarbeid.

Du har skrevet at «Et startskudd for den arabiske våren ble avfyrt av krigen i Irak». Hvorfor det?

– Det har ikke sammenheng med det som skjedde i Irak, men hvilken effekt Irak-krigen hadde på nabolandene. Mange så at nå skal landene i Midtøsten demokratiseres med makt og satte i gang med tiltak. For å unngå samme behandling startet en «window dressing» hvor man etablerte formelle institusjoner i mange land. Sivilsamfunn slapp mer til og fikk mer spillerom i den arabiske verdenen etter 2003. Det var disse kreftene som særlig dro våren i gang i 2011.

Har den mislykkede invasjonen av Irak noen betydning for hvordan USA forholder seg til IS i dag. For eksempel at man vegrer seg for å gå inn i Syria?

– Verden lider av Irak-fatigue. Det er irakernes store tragedie. Amerikanerne har betalt en høy menneskelig, politisk og økonomisk pris for Irak-eventyret, og man er ikke villig til å betale den prisen nå. Dagens situasjon i Midtøsten er helt annerledes enn i 2003. Det blir spennende å se hva Donald Trump kommer til å gjøre når han innser at verden ikke lenger er som den var i 2001. Bush hadde et enormt spillerom, Trump har det veldig, veldig mye trangere.

Den britiske granskingen av Irak-krigen, Chilcot-rapporten, har i år slått fast det juridiske grunnlaget for invasjonen av Irak var utilstrekkelig og at britiske myndigheter ikke hadde belegg for å hevde at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Har det fått konsekvenser?

– Rapporten ble veldig krevende for britene fordi den var så knusende. Men kritikken var også forutsigbar, spørsmålet var når den skulle slippes og hvem den skulle få konsekvenser for. Dermed ble den utsatt og utsatt. Nå har vi fått en knusende rapport, men det har ikke fått så mange konsekvenser. Rapporten er imidlertid et strålende vitnesbyrd over en fullstendig feilslått tilnærming fra britene. Den var avgjørende for at britene ikke ville angripe Syria i 2013.

Chilcot skriver også i rapporten at han håper det blir trukket lærdom av feilene i forkant av Irak-krigen. Har man det?

– Dette er litt krevende. I Irak var problemet måten man gikk inn på. Måten man gikk inn i Libya var annerledes, men det forårsaket likevel andre problemer. I Syria er problemet at man ikke har gått inn i det hele tatt, som har skapt andre problemer. Her finnes ingen gylden oppskrift. Det er krevende problemstillinger, og jeg vil si det blir stadig mer krevende fordi verden blir mindre.

Mer fra: Helg