Helg

Løfter folk og dyr

I 2004 løftet hun mulla Krekar. Denne uka løftet hun Pegida-leder Max Hermansen. Shabana Rehman vil bekjempe ekstremisme med rå muskelkraft.

Hvorfor ville du løfte Pegida-leder Max Hermansen?

– Jeg vil egentlig ikke løfte noen mannfolk. Jeg er lei av det. Min intuisjon melder seg hver gang den mener at jeg må gripe inn. Og ofte når farlige situasjoner oppstår. Det er den kraften som er komisk i meg. Jeg ville aldri ha valgt komedien bevisst. Jeg vil egentlig sitte og skrive, lage veganmat og kose hunder.

Hva skjer når man løfter på såkalt farlige menn?

– Det er veldig viktig å møte frykt uten forakt. Menn blir sjelden båret mer enn to ganger i livet. Det er når de er babyer, eller når de dør. Flere skremmende figurer bør også løftes mellom vugge og grav. Og det er bare kvinner som kan gjøre det. Med den tålmodigheten og kjærligheten som kun en mor kan vise, men også med den konfrontasjon og inkludering som en ekte ikke-voldsaktivist kan markere.

I din tale til Pegida nevnte du begrepet «din fanatiske hånd», hva er egentlig det?

– Den er fra forestillingen min der jeg tar opp alle former for fundamentalisme. Det er hånden som slår, grumset i folkedypet, forakten mot folk med andre meninger, dette kommer ikke utenstedsfra. Dette bor i oss mennesker. Men hodet og hjertene våre styrer det. Og så lenge vi ikke bruker hodet og hjertet vil hånden slå, finner den ikke noen å dra til, vil den skade oss selv.

Hvorfor var det viktig for deg å mane til forsoning med Pegidas demonstranter?

– Kjærlighetsmarkeringen var verken forsoning eller konfrontasjon. Det var radikal ikke-voldsaktivisme i Gandhis ånd. Vi som stilte på kjærlighetsmarkeringen er takknemlige for alle som åpnet arenaen for oss. Vi er også svært stolte over at det finnes et såpass sterkt engasjement i Norge mot alle totalitære ideologier. Det skulle bare mangle. Vår markering handlet om å se mennesker i en tid med polariseringer og våge å transformere det som ser ut til å være polariserende krefter til noe annet. Kritikere – vær beredt på at ny aksjon med ikkevoldsaktivisme og lovespeech kan dukke opp hvor som helst og når som helst.

I dag kjemper du også for dyrs rettigheter – kan det sammenliknes med menneskerettigheter?

– Jeg søkte meg til NOAH, Norges største organisasjon for dyr rettigheter, fordi Ikkevoldsengasjementet vekket meg. Dyre- og menneskerettigheter er ikke to forskjellige, men samme kurs. Det er derfor ikke snakk om sammenligning. Det er snakk om medfølelse.

Hvordan ble du dyreverner?

– Hvorfor ble jeg det ikke før, er et spørsmål jeg fortsatt lurer på. Å jobbe for menneskerettigheter har alltid gått hånd i hånd med mitt ikke-voldsengasjement, og dyrene er jo en selvfølgelig del av dette. Det vi gjør mot alle individer, enten det er menneskelige eller ikke-menneskelige viser hvor siviliserte vi er. På samme måte som hvor godt vi er i stand til å ta vare på natur og miljø. Når vi har bevissthet om deres smerteopplevelse, har vi også ansvar for å verne dem og deres medfødte rett som medskapninger til å få sine rettigheter like beskyttet som mennesker.

Bør vi få et dyrepoliti i Norge?

– Vold mot dyr kan i neste omgang ramme mennesker, men det er ikke derfor vi skal ha et dyrepoliti. Vi bør spørre oss, hva slags samfunn vi vil være om vi velger å henlegge saker med sadisme mot dyr, hatkriminalitet mot kjæledyr, og lystmord på ikke-menneskelige individer? Hvis vi tenker ordentlig over dette, så tror jeg de fleste er enige.

Hva skal du gjøre i helgen?

– Være sammen med min nå etter hvert relativt store dyre- og menneskefamilie, og nyte øyeblikkene.

Mer fra: Helg