Hvem: Harald Bøckman, forsker og kinaekspert
Hvorfor: Erna Solberg besøker Kina denne helgen, men vil ikke snakke om menneskerettigheter
Er det klokt å tine opp forholdet til Kina før Norge slår menneskerettighetserklæringen i bordet, eller er det et tegn på svakhet, slik enkelte har hevdet?
– Jeg synes det er veldig uklokt. Fra kinesisk side blir det helt klart oppfattet som at man unngår å ta opp kontroversielle spørsmål, og det er et inntrykk som kommer til å feste seg.
Hva hadde vært den beste strategien fra norsk side?
– Utenriksdepartementet har blitt helt borte i all støyen, og man kan jo spørre seg hva regjeringen egentlig har tenkt å ta opp av politiske saker. Erna Solberg og Børge Brende gjemmer seg bak at de først vil «bygge opp mekanismer», men herregud, det er bare å sette i gang. Nå har man jo kontakt på politisk nivå, og kineserne vet hva vi er opptatt av. Det at vi da bukker og neier, gir verken tillit eller respekt hos kineserne. De som dominerer Kinas politikk mot utlandet i dag, er såkalte harde realister. Det de skjønner, og i og for seg respekterer, er klar tale. Med andre ord bør Norge i sin taktikk være prinsippfast, men også fleksibel og omtenksom.
Så Norge vil tape på å ikke ta opp menneskerettighetsspørsmålet?
– Det spørs hva regjeringen er ute etter. Det er for så vidt bra at de får i gang handelen igjen, men de gjør det svært behagelig for kineserne å omgås Norge.
Kronikk: Norge må ikke feie menneskerettigheter under teppet
Hvordan har menneskerettighetssituasjonen i Kina utviklet seg siden Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010?
– Den har jevnt over gått i negativ retning, både når det gjelder rettssikkerhet og ytringsfrihet, særlig siden Xi Jinping kom til makta i 2012. Det er jo grunnen til at regjeringen burde gripe denne muligheten til å snakke om menneskerettigheter.
En kinesisk talsperson har sagt at deres mål er å ha en menneskerettighetsdialog med alle land, men at de motsetter seg ethvert land som bruker menneskerettigheter for å «blande seg opp i andre lands indre anliggender». Er det en advarsel?
– Det betyr ingen flere fredspriser til kinesiske dissidenter. Avtalen stenger også for at Norge fra offisielt hold kan ta imot Dalai Lama. Da er det opp til andre politiske krefter å ta ham imot. Personlig synes jeg kong Harald burde ønsket ham velkommen. De to er jo konger på hver sin måte. Men det kommer ikke til å skje.
Hvor viktig er det for Norge å få i gang handelen med Kina igjen versus å ivareta imaget som menneskerettighetsforkjemper?
– Økonomisk har jo Norge klart seg bra. Det kjølige forholdet til Kina har ikke skapt noen økonomisk katastrofe, selv om det har vært vanskelig for enkelte bransjer. Men på generell basis er det er klart at det er viktig for Norge å ha et godt forhold til Kina i alle internasjonale sammenhenger. Jeg synes ikke vi skal ofre menneskerettighetene på laksens alter, og i praksis går kinesernes med på mye.
Hvilke praktiske konsekvenser tror du opptiningen av Norges forhold til Kina vil få?
– Vi vil fort merke flere tunge, kinesiske investeringer i Norge. Fra kinesisk side har det vært vektlagt at forholdet til Norge har gjort det vanskelig for Kina å ha en aktiv politikk overfor Nord-Europa. Jeg tror grunnen til at kineserne gikk med på en avtale med Norge, var at det kjølige forholdet ble en politisk belastning for Kina. De ønsker innflytelse i vår del av Europa, særlig i Arktis. Derfor er det blitt viktigere for dem å inngå en avtale med oss enn å bruke Norge som et eksempel til skrekk og advarsel.
Les også: På fisketur til Beijing
Du er selv blitt nektet innreise til Kina flere ganger. Tror du Erna Solbergs Kina-besøk vil åpne dørene også for deg?
– Dette har vart i snart ni år. Jeg prøvde å ta med barnebarna mine på besøk til Kina senest i mars, men ble blankt avvist. I forfjor ble jeg nektet innreise for å delta på en internasjonal historikerkongress med den begrunnelsen at jeg utgjorde en trussel mot Kinas nasjonale interesser. Jeg vet ikke lenger om jeg skal le eller gråte.