Jon Egeland: Russland sitter med nøkkelen til løsning

For ett år siden ble du intervjuet av Dagsavisen om forhåpningene for 2016. Da var det et lite håp om at forhandlinger ville lede fram i Syria. Hva var det som gikk så galt?

– Det som gikk galt i 2016 var at tilliten brøt sammen mellom Russland og USA. De to landene klarte faktisk å trekke sammen mellom februar og fram til sommeren i år. Da var det våpenstillstand, og en gruppe land klarte gjennom FN å få hjelp inn i beleirede områder. Det arbeidet hadde stor framgang, men vi fikk aldri partene tilbake igjen til forhandlingsbordet, og hele året har vært preget av at det har vært absolutt null tillit mellom partene. Etter Aleppos fall eller frigjøring, alt ettersom hvilke øyne som ser, er ikke klimaet blitt noe bedre i Syria. En del kan bli annerledes i 2017, mye på grunn av det i økende grad blir holdt lokale forhandlinger mellom partene i visse områder i Syria.

Ja, hva er egentlig mulighetene for å lykkes med en fremforhandlet politisk løsning på den militære konflikten i Syria, nå som Syrias president Bashar al-Assads styrker har vunnet så mye på bakken militært?

– Krigen vil fortsette, og behovet for en politisk løsning er like stort og like viktig. Jeg håper og tror at ikke minst russerne, som støtter Bashar al-Assads regjering, forstår at dette bare vil fortsette, men med annen type krigføring, hvis det ikke blir fortgang for en politisk løsning. Men at regjeringen i Damaskus står sterkere på vei inn i 2017, er det ingen tvil om.

Kan du fortelle litt om hva dagens situasjon betyr for det humanitære arbeidet på bakken i Syria akkurat nå?

– Vi jobber nå for å få inn store konvoier med hundrevis av tonn med nødhjelp i disse områdene. Fra og med torsdag ettermiddag denne uka har vi fått ut mange tusener fra den utpinte delen av opposisjonskontrollerte områder av Øst-Aleppo. Akkurat nå kommuniserer jeg med russere og FN-folkene i feltet for å få ut to grupper med foreldreløse barn. Endelig lykkes vi med noe. Det er viktig, fordi det kan gjenbringe tillit mellom partene, og kan spille over på de 15 beleirede områdene. Det russiske militæret har virkelig hjulpet oss mye med det arbeidet vi gjør nå.

Men mange vil også si at Russland bærer et stort ansvar for det som nå har skjedd i Syria. USA er blitt satt på sidelinjen i Syria-spørsmålet, til tross for diplomatisk innsats fra USAs avtroppende utenriksminister John Kerry. Hva kunne amerikanerne gjort annerledes her?

– Jeg vet ikke helt hva USA kunne gjort annerledes. Det som er mest alvorlig er at dialogen mellom USA og Russland ikke har noen effekt, og vi vil derfor merke mindre til USA i Syria nå i en periode framover, selv om de har prøvd å bidra humanitært.