Helg

– Jeg er ingen bråkmaker

Politisk maktkamp og personkonflikter til tross, sametingspresident Vibeke Larsen avviser at hun er en bråkmaker.

Du har bidratt til å fjerne den forrige sametingspresidenten, fått Aps Helga Pedersen til å trekke sitt kandidatur og sparket din egen visepresident. Er du en bråkmaker?

– Nei. Jeg er bare ei dame som oppfører meg som en mann, sier Vibeke Larsen selvsikkert.

Som leder for Aps sametingsgruppe gikk du i desember i bresjen for et mistillitsforslag mot Norske Samers Riksforbunds (NSR) Aili Keskitalo. Hvorfor?

– Vi styres på samme måte som Stortinget. Når du leverer saker må du ha flertall. Det var ikke flertall for Keskitalos budsjett. De satt i mindretall. Hvis Erna ikke hadde greid å skape flertall i Stortinget for sitt budsjett måtte hun også gått av.

Les kommentaren: Karasjokket: Sametingspresidenten sparket, så trakk den nye seg ... (Marie Melgård)

Men hvorfor ventet du ikke på et kabinettsspørsmål, altså en trussel om å forlate sin stilling hvis hun ikke fikk flertall?

– Jeg var og spurte om hun følte hun hadde tillit når hun hadde tapt sitt viktigste styringsdokument, nemlig budsjettet. Jeg fikk til svar at NSR gjerne ville sitte ved makten og styre på Aps, altså vårt budsjett, hvilket vi mente var både merkelig og useriøst. Vi er politiske hovedmotstandere. Det var like utenkelig som at Ap og Høyre skulle gå i budsjettforlik i et valgkampår.

Aps daværende presidentkandidat til høstens sametingsvalg, Helga Pedersen, trakk i etterkant sitt kandidatur fordi hun mente maktovertakelsen var uklok og uryddig. Tar du selvkritikk?

– Jeg tar ikke selvkritikk. Politikk er politikk. Tidspunktet for maktovertakelsen var ikke ideell. Det er kort tid igjen til sametingsvalget i september. Men hadde ikke statsminister Erna Solberg fått flertall for regjeringens budsjett denne høsten, ville Jonas Gahr Støre måttet overta selv om gjerne skulle ventet til etter stortingsvalget.

Les også: Ny samisk film når ut i verden

I etterkant av dette gjennomførte Ap en samepolitisk konferanse der Ronny Wilhelmsen ble valgt som ny kandidat til vervet som sametingspresident. Samtidig har du sparket ham som din nestleder. Er ikke det veldig uheldig?

– Jeg er sittende president og var også spilt inn som kandidat fra min valgkrets Vesthavet til valget i høst. Jeg visste verken at Wilhelmsen stilte som presidentkandidat eller ble innstilt fra valgkomiteen før dette ble offentlig tirsdag i forrige uke.

Du har sagt at du opplevde det som mistillit valgkomiteen ikke innstilte deg til toppvervet, og varslet at du ville trekke deg. Så har du ombestemt deg. Hvorfor?

– Fordi det er jeg personlig, og ikke Ap, som velges til presidentposisjonen. Gjennom samtaler med de to partiene Høyre og Àrja, kom det fram at de støtter meg og ikke en hvilken som helst kandidat fra Ap. Dermed var jeg i en situasjon der jeg hadde fått mistillit mot meg fra mine egne, men hadde støtte fra samarbeidspartiene. Enten måtte jeg trekke meg som president eller forlate Ap. Jeg valgte det siste, og er partipolitisk uavhengig president.

Stiller du som motkandidat til høsten?

– Det har jeg ikke bestemt meg for. Jeg må i så fall bli nominert av et parti eller ei liste, og det har foreløpig ikke skjedd.

Frykter du at du selv kan falle for eget grep og få et mistillitsforslag mot deg i Sametinget og bli kastet?

– Per nå gjør jeg ikke det med så kort tid igjen til valget. Men det kan selvsagt skje. Ap har aldri vært noe søndagsskole. Det har alltid vært dragkamp både om politikk og posisjoner. Posisjoneringer er en del av gamet.

Skyldes alt bråket delvis din egen stil?

– Garantert. Jeg er ikke kjent for å være veldig snill med moderpartiet. Jeg har sittet i sametingsrådet i seks år og vært veldig kritisk til den rødgrønne regjeringens unnfallenhet i samiske spørsmål. Det har ikke falt i god jord hos partitoppen, og er noe må betale prisen for. Men min lojalitet har alltid ligget hos samefolket og ikke partiet.

Hva er din samepolitiske kampsak?

– Kultur og språk. Sametinget har eksistert i snart 28 år uten at tallet på samiske språkbrukere har økt nevneverdig. Språkpolitikken vår må justeres.

Les også: Her må kvinnene velge: Jobb eller barn?

Mer fra Dagsavisen