Hvem: Sigmund Ruud, daglig leder for Bymisjonssenteret i Tøyenkirken.
Hvorfor: For mange er påsken en like vanskelig høytid som jula.
Mange opplever jula som en vanskelig høytid, hvordan er det med påsken?
– I jula er det mange arrangementer som handler om å se ensomme og mennesker som ikke har store nettverk. Det er ikke den samme omtenksomheten for ensomme i påsken. Mange har nok et behov for å lade opp egne batterier med sine nærmeste. Derfor tror jeg nok at påsken kan være en vel så utfordrende høytid for en del mennesker.
Hvem er det som tar kontakt med dere i forbindelse med den høytiden vi nå går inn i?
– Vi har kontakt med mange forskjellige folk og har ulike tilbud som kan dekke ulike behov. Å ta del i våre tilbud handler slett ikke om at alle synes at høytiden er vanskelig. Men vi har også kontakt med folk som gruer seg. I dag snakket jeg med en som var frustrert og ute av seg. Han sa: «I jula er det flere som tenker på oss, i påsken tenker alle på seg selv. Jeg gruer meg, og gleder meg bare til påsken er over.»
Mange reiser til fjells eller på ferie til utlandet i påsken. Er det mange som tar kontakt og sier at de ikke har råd til å reise noen steder?
– Nei, de som tar kontakt er mer opptatt av at alle reiser bort. Mange opplever at de blir mer alene når byen blir stille. Dette kan forsterke en opplevelse av ensomhet som kanskje også er til stede andre deler av året.
Du har jobbet i Kirkens Bymisjon i en årrekke. Opplever du at det er flere og flere som faller utenfor?
– Det er mye positivt som har skjedd i løpet av de årene jeg har jobbet i Bymisjonen. Min opplevelse er at LAR-tiltak (legemiddelassistert rehabilitering) har hjulpet en del mennesker og at flere får innfridd sine rettigheter enn for en del år tilbake. Totalt sett opplever jeg ikke at det er flere og flere som faller utenfor. Det som derimot er blitt en stadig større utfordring i Oslo de siste årene er fattige tilreisende fra andre deler av Europa. Vi trenger flere tilbud til denne gruppa enn det vi ser i dag. Vi kan ikke lukke øynene og tenke at det er deres eget problem. Vi har et åpent Europa hvor folk kan bevege seg fritt. Nød skal alltid utfordre oss og det er i møte med nøden vi får vist vår menneskelighet.
Det kommer stadig rapporter om at ensomhet nærmest har blitt en epidemi i vår tid. Hvordan merker dere det?
– Ensomheten er ikke nødvendigvis der vi tror den er. Den kan ramme alle mennesker. Mange kan greie seg tilsynelatende bra på jobb og når de er ute, men å oppholde seg i den private sfæren kan oppleves vanskelig. Når det blir mange helligdager, blir ensomheten ekstra tøff å bære. Kontrasten til de vellykkede med mange nære rundt seg, blir stor. Denne følelsen er ikke nødvendigvis knyttet til sosial status eller fattigdom. Vi har mange samtaler med mennesker som handler om å finne mening i tilværelsen og fylle tomrommene med innhold. Det er tøffere når man er alene.
Hva slags tilbud har dere for dem som ønsker å være del av et fellesskap i påsken?
– På tirsdag har vi vår kro i Tøyenkirken der alle kan komme å få seg et rimelig og godt måltid. Men like viktig som måltidet er nok det sosiale møtepunktet som kroa vår er. På mange måter er Tøyenkirken en slags «sjømannskirke» midt i Oslo. Her er det mulig å lese avis, kjøpe middag eller vaffel. Eller rett og slett slå av en prat med andre mennesker. Gjennom påskeuka skal vi ha en rekke arrangementer. På torsdag har vi gjestebud for gatas folk. Det er mest for dem som lever på gata, de som bor i kommunale hybelhus og de fattige tilreisende i byen vår. Da serverer vi et skikkelig måltid med lammekjøtt i kirkerommet og det blir fine kulturinnslag. Langfredag er det korsvandring. Gjennom korsvandringen lager vi en link mellom Jesu lidelse for 2.000 år siden og den faktisk opplevde lidelsen i dag.
Er det vanskeligere å få frivillige til å stille i påsken enn i jula?
– Det er noe vanskeligere, men vi har kommet i havn. I jula får vi flere henvendelser enn vi greier å ta imot. Vi er nok ikke så opplært til å være snille i påsken.
Hva er påskens viktigste budskap for deg?
– Jeg blir utfordret av påskens budskap. Det handler om Jesus som alltid sto på de fattige, syke og utstøttes side. Han talte maktpersoner midt imot. For meg er påsken en påminnelse om hvor jeg skal være forankret i mine egne verdier. Så er nok også jeg fanget av materialisme og selvopptatthet. Da blir påsken en fin tid å justere seg selv og finne litt ut av dette med idealer og realiteter. Hva har virkelig verdi i mitt eget liv?