Helg

– Frankrike for fornyelse

Det ser tynt ut for Marine Le Pen, men ingenting er avgjort før siste stemme er talt opp, mener Frankrike-ekspert Marte Mangset ved HiOA.

Emmanuel Macron har ligget foran med rundt 20 prosentpoeng på meningsmålingene den siste uka. Tror du han har seieren i boks?

– Jeg var nervøs rett etter første runde. Da mistet Macron oppslutning. Nå har det derimot ligget ganske stabilt rundt 60 prosent, mot Le Pen som har hatt rundt 40 prosent oppslutning på meningsmålingene den siste uka. De franske meningsmålingsinstituttene skal være til å stole på, og traff godt på første runde. Men mye kan skje de siste dagene før valget, så jeg føler meg ikke trygg før stemmene er talt opp.

Les også: Le Pen vingler om «frexit»

For de av oss som ikke har fulgt valget med lupe, hva er det som skiller de to kandidatene?

– Mange har snakket om at sikkerhetspolitikk kom til å bli et viktig tema, etter de mange terrorangrepene de siste årene. Her er det likevel ikke så mye som skiller de to kandidatene. Begge vil investere i politi og etterretning. Det som skiller dem, er synet på Europa. Le Pen vil kaste ut alle innvandrere som har gjort noe straffbart, og skattlegge bedrifter som ansetter innvandrere. Hun har et proteksjonistisk syn på handel og kommer til å hegne om nasjonale interesser foran internasjonalt samarbeid. Macron på sin side tror på EU-prosjektet og står for en mer liberal innvandringspolitikk enn Le Pen.

EU-spørsmålet har av flere eksperter blitt fremhevet som sentralt i denne valgkampen, men er velgerne så opptatt av dette?

– Ja. Vanligvis er ikke utenrikspolitikk spesielt avgjørende, men franskmennene er veldig opptatt av innvandring, arbeidsledighet og kjøpekraft. For disse spørsmålene spiller forholdet til EU en viktig rolle. Le Pen har gått så langt som å tegne et bilde av at EU ødelegger for folk flest, og hun antyder at hun vil gjøre noe med Frankrikes forhold til EU.

Samtidig har Le Pen denne uka tonet ned praten om å forlate euroen. Hva er taktikken bak det?

– Det handler om å ikke skremme vekk for mange av velgerne hun og Macron nå kjemper om. Hun har grunnfjellet sitt med seg, nå gjelder det å fange flere flytvelgere. En annen viktig grunn er at det er vanskelig å avslutte valutasamarbeidet. Det krever en grunnlovsendring og er ikke noe Le Pen kan love å gjennomføre når hun ikke har støtten i parlamentet. Derfor kommer hun nok til å fokusere på å heller legge press på EU.

Les også: Sosialistene knust

Hvordan vil vi huske dette valget?

– Som et valg der franskmennene ville velge en president som skilte seg drastisk fra det bestående. Det er kanskje vanskelig for oss i Norge å forstå hvorfor de tradisjonelle styringspartiene i Frankrike ikke gjør det bedre. I Frankrike er virkeligheten for veldig mange en helt annen enn i Norge. Arbeidsledigheten er på hele 10 prosent. Statsgjelden er på 98 prosent av BNP, og budsjettunderskuddet er høyere enn EU egentlig tillater sine medlemsland. Så den som vinner valget, er den som best klarer å skille seg fra det bestående. Le Pen har lenge frontet seg selv som folkets stemme mot eliten, og hun prøver nå å klistre Macron til den sittende presidenten François Hollande. Macron var finansminister fram til i fjor.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvordan svarer Macron på dette?

– Macron prøver på sin side å framheve Le Pen som en arvtaker i politikken. Hun overtok ledelsen i Nasjonal Front etter sin far, og er ingen ny stemme i politikken. Macron bruker for alt det er verdt at han har startet et nytt og uavhengig parti, eller det han kaller en bevegelse. Han framhever at han selv er en ung stemme som bryter med den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. For er det noe franskmennene er enige om, så er det at de vil ha fornyelse.

Hva bunner dette franske ropet om fornyelse i?

– Det handler i hovedsak om den økonomiske situasjonen. Det er ingen opplevd bedring etter at de etablerte partiene har styrt de siste årene. Verken sosialistpartiets Hollande eller høyresidens Nicolas Sarkozy har klart å innfri velgernes forventninger. Spørsmålet er om sentrumskandidaten Macron eller Le Pen fra ytre høyre fløy vil kunne bedre økonomien.

Mer fra Dagsavisen