Helg

Framtida er Pluto

For Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard har det vært jul, nyttår og 17. mai på en gang denne uka. Hvorfor? De nye Pluto-bildene, vel!

Hvem: Scifi-forfatter Anne Mette Sannes og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Hvorfor: New Horizons passerte denne uka Pluto og tok historiens første nærbilder av den mystiske dverg­planeten.

Knut Jørgen Ødegaard, du uttalte denne uka at romsondens bilder av Pluto betyr innledningen på en helt ny æra, hvorfor det?

Ødegaard: – Det er første gang vi har observert et objekt i det vi kaller den tredje sonen, ytterst i solsystemet, på nært hold. Tidligere har vi undersøkt kun steinplaneter og gassplaneter men aldri denne type objekter som er svært viktig for oss.

Hvorfor er disse objektene så viktige?

Sannes: – Det er fordi de kommer fra Kuiperbeltet, stedet der kometene kommer fra. Det var kometene fra Kuiperbeltet og asteroidene fra asteroidebeltet som brakte vannet til jorda.

Ødegaard: – De førte også med seg mange kompliserte store molekyler som kan ha vært grunnlaget for at livsformer kunne utvikle seg, i tillegg til vannet.

Sannes: – Skal vi trekke det litt lenger kan det være objekter i Kuiperbeltet som en gang kommer til å utslette livet av jorden, for hvis en komet kommer mot jorden så er det veldig lite vi per i dag kan gjøre. Asteroider har vi metoder for å holde unna, dersom vi oppdager dem i tide, men dette gjelder ikke for kometer siden de dukker opp på kort varsel.

Hvorfor er kometer farligere for oss enn asteroider i dag?

Sannes: – Det er fordi kometene har en så enorm fart at om de skulle komme mot oss i dag og treffe jorden, så er vi ferdige.

På Pluto er det mer aktivitet enn antatt og blant annet noen enormt høye isfjell, hva betyr det?

Sannes: – 3.500 meter høye isfjell som består av vannis. Det var det vel ingen som hadde forventet. Mange har tenkt at det var et litt dødt område, men både Pluto og Karon har vist seg å være objekter med helt ekstreme variasjoner.

Ødegaard: – Det viser at det antakeligvis også er en ganske stor indre geologisk aktivitet, og at det dermed foregår prosesser innvendig på disse stedene som man ikke hadde trodd. Hva det er kan vi ikke si så mye om ennå, annet enn at det er både en varmekilde og noe som flyter, og at dette får ting til å flyte rundt som kontinentalplatene på jorden.

Nå har vi sondert det meste av solsystemet vårt, og det er skuffende lite liv?

Sannes: – Hittil har vi ikke vært i stand til å finne liv, men det kan tenkes å finnes liv blant annet under isen på Europa, ett av de mest spennende stedene i solsystemet. Og i prinsippet kan det også være i liv i havet mellom overflaten og kjernen på Pluto, som dekker 60–70 prosent av Plutos indre. I dette havet kan det være mikrober.

Ødegaard: – Det er ingen stor sjanse, men det er en teoretisk mulighet. Selv på Mars er det mye vi foreløpig ikke vet noe om.

Er det liv på andre planeter dere er mest nysgjerrige på når det gjelder verdensrommet?

Sannes: – Helt klart! Og det som er utrolig kult, er at Pluto har en veldig stor måne, det er den dvergplaneten i solsystemet som har den største månen i forhold til sin egen størrelse. Også jorden har en stor måne i forhold til sin egen størrelse. Når en planet har en veldig stor måne, så klarer månen å holde planeten i sjakk slik at den ikke vingler, og gjør at den får et stabilt klima, som igjen gjør at det kan oppstå liv.

Hva skjer med denne romsonden nå når den har passert Pluto?

Ødegaard: – Den føk forbi i 50.000 kilometer i timen, og skal besøke et nytt himmellegeme, et Kuiperbelte-objekt som er mye mindre. Det vil skje i årsskiftet 2018–2019, og etter det farer den videre utover i verdensrommet. Da er det neppe noe mer den kan observere, da vil den fare utover og undersøke den ytre delen av heliosfæren inntil den kommer ut i det som kalles interstellart rom der vi er utenfor Solens innflytelse.

Sannes: – Det vil ta ca. 20 år før den går tom for drivstoffet om bord og vi ikke lenger vil kunne motta radiosignaler fra sonden.

Velg en planet dere ville besøke dersom det var mulig?

Sannes: – Jeg tror vi ville dratt til en av planetene som forventes å bli oppdaget i beboelig sone i trippelstjernesystemet Alfa Centauri, 4,2 lysår fra jorden. Det er jo dette som er det ultimate målet med alt vi driver med nå i solsystemet, alt vi gjør er bare forarbeidet for å komme videre ut til stjernene. Det må vi en gang, dersom vi skal redde menneskeheten. Solen kommer en dag til å sluke jorden, og da vil Pluto bli vårt aller siste tilfluktssted. Når vi så hjertet på Plutos overflate, så tenkte vi at det er jo der menneskehetens hjerte kommer til å slutte å slå. Og dersom menneskeheten skal bestå, må noen av oss komme seg videre ut til stjernene og finne andre planeter å bo på.

Sist men ikke minst, hva kom først – planeten Pluto eller Mikke Mus’ hund Pluto?

Sannes: – Det ble visst Walt Disney spurt om også, om de hadde tatt navnet etter oppdagelsen av Pluto. Han ville ikke svare helt konkret på det, men det lå vel i kortene at de kan ha vært en smule inspirert av planeten Pluto da de døpte hunden.

Ødegaard:– Sånn apropos så kommer vi til å legge ut og kommentere bildene som kommer fra New Horizons i helgen på: http://www.astroevents.no/newhorizon_pluto.html

Mer fra: Helg