Helg

Forbuds-fighter

Thea Katrin Mjelstad talte Norge midt imot under FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud denne uka. Norge glimret med sitt fravær, men hvem trenger egentlig Norge, når resten av verden er med, spør hun.

Hvem: Thea Katrin Mjelstadfra Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom.

Hvorfor: FNs konferanse for å forhandle frem et atomvåpenforbud pågikk denne uka.

Denne uka har det vært det første forhandlingsmøte i FN om et forbud mot atomvåpen. Hva har skjedd så langt?

– Først har vi diskutert prinsippene som et forbud skal bygge på. Nå diskuterer vi hva forbudet bør innholdet som for eksempel bruk, produksjon, lagring, distribusjon. I høst var 123 land klare til å forhandle. Det er veldig deilig å være i gang.

Norge, sammen med atomsupermakter som USA, Russland og Israel for å nevne noen, velger å ikke delta. I alt 27 land stemte imot forslaget om at man skulle få på plass en avtale. Er ikke Norge for atomnedrustning lenger eller hva skjer?

– Når du ser på hva vi gjør i praksis, virker det ikke sånn. Den forrige regjeringen startet det humanitære initiativet som denne prosessen bygger på, mens dagens regjering velger å avstå fra forhandlingene. Det er skammelig. Norge har vært ledende på nedrustning. Når vi nå ikke er med, sender det et dårlig signal.

Med unntak av Nederland, er det ikke NATO-land som er med på forhandlingene. Det er vel ikke så rart at vi støtter vår militære allianse?

– NATO hindrer ingen fra å delta i forhandlingene. Snarere tvert om. NATO sier at så lenge det finnes kjernevåpen skal dette være del av alliansen, men NATO sier også at land er pliktig til å søke initiativ for å fremgang på nedrustning. Det er et svakt motargument.

Norges offisielle holdning er at vi ikke kan risikere å havne i en situasjon hvor NATO-landene nedruster, mens andre beholder sine kjernevåpen. Er ikke det et poeng?

– Det er helt feil. Vi må ikke forveksle forbud og nedrustning. Det vi skal få på plass, er et forbud som sier det er ulovlig for alle å ha atomvåpen. Det blir å etablere et moralsk stigma. Nedrustning må være del to. Da må vi få med alle statene på balansert og gjensidig nedrustning. Ingen har sagt at NATO skal fjerne sine atomvåpen, det er ikke snakk om en ensidig nedrustning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det høres ut som du mistenker en annen årsak til at Norge ikke er med?

– Jeg tror det ligger et press fra store atomvåpenstater, spesielt USA. Det så vi også igjennom lekkede dokumenter i høst. Vi mener en demokratisk valgt norsk regjering burde lytte til et flertall av befolkningen og Stortinget.

Da du denne uka talte i FN på vegne av International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, ICAN, sa du at det var en «parodi» at Norge ikke var til stede. Harde ord?

– Jo, men Norge har deltatt i de aller fleste multilaterale forhandlinger og vært en ledende aktør for flere andre nedrustningsprosesser som landminer og klasevåpen. Den sittende regjering hevder at den fortsatt er en ledende aktør på nedrustningsfeltet, og da er det parodisk å ikke være med på det største initiativet for kjernefysisk nedrustning de siste 20 årene.

Hva er reaksjonen fra andre land på Norges fravær?

– Folk lurer på hvor Norge er. Det er vi som startet dette, men nå har vi hoppet av. Norge er savnet, men ingen sitter og venter på oss. Forhandlingene skjer med eller uten Norge. 120 stater er til stede. De gir tydelig uttrykk for behovet for fremgang på nedrustningsfeltet, og at dagens status quo ikke lenger er holdbar. Når så mange stater er med, trenger vi ikke Norge.

Hvem kjemper for et forbud?

– De som i størst grad har dratt prosessen er Østerrike, Irland, Brasil, Sør-Afrika, Nigeria og Mexico. Nå er flertallet av FNs medlemsland med, inkludert stater som Norge vanligvis har stått skulder til skulder med innen arbeidet for humanitær nedrustning som Sveits og New Zealand. Det er et sterkt ønske om endring, men det kommer ikke fra atomvåpenstatene selv.

Har disse landene i det hele tatt sjanse til å nå fram? Det er ganske sterke motkrefter.

– Det er store sjanser for å få på plass et forbud. Noen er imot, men vi må ikke glemme at to tredeler av FN-landene forhandler. Jeg håper vi får til et forbud i løpet av neste runde av forhandlingene som finner sted til sommeren.

Enkelte mener at om FN-forhandlingene fører fram til et vedtak, vil det være betydningsløst, fordi atommaktene ikke vil kvitte seg med sine våpen.

– Det er håpløst argument. Det er sånn vi har fått endringer i verdenshistorien, som kvinnekamp eller slaveri, nemlig ved at verdenssamfunnet setter ned foten. Et internasjonalt press gjennom et forbud vil kunne ha massiv effekt. Dette har vi sett gjennom tidligere forbud på andre masseødeleggelsesvåpen som biologiske og kjemiske våpen.

Mer fra Dagsavisen