Helg

– Det gikk en støkk gjennom meg

Midtveis i et ti ukers vikariat som kunnskapsminister, har Henrik Asheim (H) kastet seg hodestups inn i vanskelige debatter – ikke minst den om vold i Oslo-skolen.

Av Bjørn S. Kristiansen

Dagsavisen har helt siden i våres skrevet om vold i Oslo-skolen. Hva gjorde at regjeringen og du som statsråd gikk inn i saken nå i slutten av september?

– Det var den forsiden med rektoren på Stovner videregående der han sa at han ikke kunne garantere for sikkerheten til elever og lærere. Det gikk en støkk gjennom meg da, og det er klart: Her kunne vi rotet oss inn i forvaltningsnivåer og hvem som har ansvar for hva. Men mitt poeng var: Dette var et klart signal fra en skoleleder i Oslo. Da må vi sette oss ned på tvers av etater og snakke sammen.

Du har ikke vært i vikariatet som kunnskapsminister lenge, men er godt kjent på feltet siden du satt i utdanningskomiteen i forrige periode. Har du hatt situasjonen i osloskolen på radaren?

– Dette er en type ting som jeg har lest om med jevne mellomrom. Og jeg må si at da jeg ble vikarierende kunnskapsminister, så kjente jeg på ansvaret for elevene og lærerne i norsk skole. Og siden jeg hadde sett slike ting en stund, tenkte jeg at nå må vi sette oss ned, finne ut av hva situasjonen er, hva vi kan gjøre, og ikke minst hva vi kan gjøre mer.

Du engasjerte deg og innkalte til et hastemøte. Konklusjonen derfra lukter litt kuler og krutt – det ble argumentert for utvisning av elever, justisministeren ba om det ble slått hardt ned på kriminalitet og vold, og politimesteren i Oslo stemte i. Men kriminalitet og vold har alltid vært ulovlig. Det er saker politiet skal håndtere uansett. Så hva tenker du om årsakene til at en del elever ved enkelte skoler holder på slik?

– Jeg skjønner at det etterlatte inntrykket kan være kuler, krutt og batonger, men det var ikke hovedkonklusjonen. Vi brukte mye tid på å snakke om hvordan disse unge guttene – for det er for det meste gutter – havner i slike miljøer. Jeg tenker at de som ikke tilegner seg gode nok ferdigheter i barne- og ungdomsskolen, vil gå på nederlag etter nederlag på videregående. De blir ikke en del av storsamfunnet og søker andre fellesskap. Dette kan være et eksempel på det. Men er dette et innvandringsspørsmål? Nei, det er det ikke, men barn av innvandrere opplever nok i større grad mange av de tingene som kan føre til utenforskap.

Den nye lederen av utdanningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), mener Oslo-politikerne ikke evner å løse voldsproblemene i skolen fordi de ikke vil innrømme at det skjer på grunn av innvandring. Men du er ikke enig?

– Poenget mitt er at vi i Norge ikke er flinke nok til å integrere. Det handler også om norske barn med norske foreldre. Men samtidig: Nylig fikk vi tall som viser at andregenerasjons innvandrere gjør det nesten like bra på skolen som majoritetsbefolkningen. Det går riktig vei.

Volden på enkelte osloskoler handler om marginalisering, utenforskap og sosiale forskjeller – ikke etnisitet, mener byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. Er du mer enig med ham?

– Ja, enig. Men Roy Steffensen og Raymond Johansen burde egentlig sette seg ned sammen. For Johansen har helt rett, men da må vi spørre: Hvorfor opplever mange med innvandrerbakgrunn flere utfordringer enn norske? Det går på at integreringen ikke fungerer bra nok.

Situasjonen må altså løses på kort sikt – vold og uro må håndteres umiddelbart. Og på lang sikt, der vi tar tak i de strukturelle årsakene til at noen havner litt utpå. Dette er vel ikke problemer som oppstår i skolen, så da kan de kanskje ikke løses der heller?

– Jo, for så vidt kan vi gjøre en del der. Jeg tror en del barn og unge har for dårlige ferdigheter fra skolegangen som de tar med seg videre. Da blir det noe negativt. Vi må rette ressursene mot dem.

Så du er enig med byrådet i Oslo som flytter penger til skolene med størst utfordringer?

– Ja, det er fornuftig. Så var det ikke dette byrådet som startet med det. Det var under det forrige Høyre-byrådet.

Du er altså statsrådsvikar for Torbjørn Røe Isaksen som har permisjon. Hvor stor blir nedturen tilbake til Stortinget?

– Å sitte på Stortinget i forrige periode var skikkelig gøy. Så er det skikkelig gøy å være statsråd, men jeg kan savne Stortinget også. Det er noen forskjeller: Som statsråd har du veldig mye hjelp, men ikke så mye frihet. Som stortingsrepresentant er det motsatt – du har ganske lite hjelp og samtidig ganske mye frihet.

Dersom disse ti vikarukene, mot formodning, blir dine eneste som statsråd, hva tror du det vil stå om denne perioden i Wikipedia-artikkelen om deg?

– Ha ha. Det vil i hvert fall stå at jeg er den første som er tatt inn som vikarstatsråd. Det har aldri skjedd før. Og så håper jeg det står at vi aldri har hatt en statsråd som har gjort mer på ti uker enn akkurat denne statsråden.

Mer fra: Helg