Annonse
Bunnpriseier Christian Lykke synes hundemat bør koste mer enn ribbe. FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Det går en grense for lavpris-Lykke

Bunnprissjef Christian Lykke elsker konkurranse. Men om bikkjene spiser opp juleribba – da blir det andre boller.

Annonse
Intervjuet

 

Hvem: Bunnpriseier Christian Lykke (41)

Hvorfor: Selger billig julemat og taper 50 kroner per kilo juleribbe han selger.

 

Du driver en kjede som heter Bunnpris – likevel har du uttalt deg kritisk til priskrigen på julemat og kalt den forkastelig?

– Nei, ikke selve priskrigen, bare ribbebiten. Konkurranse er jeg med på, og den pågående priskrigen på julemat var det tross alt vi selv som satt i gang før jul i fjor.

Marsipan, gløgg og pepperkaker til 1 krone – var det så billig i fjor?

– Nei, alle tilbehørsproduktene hadde ikke like lav pris i fjor. Men juleribba var kanskje enda billigere. Og det er akkurat denne ribbebiten jeg har uttalt meg kritisk om og synes er på grensen til forkastelig,

Du har fortalt at svigerfar gir bikkja ribbe, hva tenker du om at ribba er billigere enn hundemat?

– Nei, det gjør bare vondt. Det er feil på så mange nivå, ikke bare som kjøpmann, men som samfunnsborger også. Grisen har levd for å bli dumpet på den måten føles ikke bra. Og merforbruket det fører til, at vi bruker ribbe som hundemat, er ikke sånn det skal være. Men jeg har ingen oppskrift på hvordan vi skal gjøre det annerledes. Dette er et utslag av konkurransen og jeg har ikke lyst til at de midler som er tilgjengelige for meg som handelsaktør skal bli innskrenket på noe vis. Noen ganger vil det være til og med være fornuftig for oss å selge varer med tap, eller i hvert fall å ha det virkemiddelet i skuffen. Så noe forbud ønsker jeg ikke. Men om vi fortsetter å selge forurensende produkter billig vil det kanskje etter hvert komme en reaksjon fra samfunnet, derfor tror jeg det er litt dumt av oss som aktører å dumpe prisene på kjøtt. Pepperkaker og surkål derimot er helt ok.

Kål har ikke like stort CO2 utslipp som gris?

– Nei, jeg har i hvert fall ikke regna på det, og ikke har jeg kompetanse til å regne på det heller.

Du har hevdet at dumpingpris på ribbe gjør at vi mister respekten for det arbeidet som ligger bak, er det bøndene du tenker på?

– Ja, ikke bare bønder, men også selve dyret som har bøtet med livet for at vi skal ha julemat. Det er dumt, jeg tror det skaper feil forhold til hvor mye det koster å produsere maten.

Tror du det har noe å si for dyrevelferden?

– Nei, det tror jeg ikke har noe å si, alle produsenter får det de skal ha, men hos forbrukeren skaper det et feil bilde av hvor mye det koster å produsere kjøtt. Et bilde som slår tilbake på oss i dagligvarebransjen resten av året.

LES OGSÅ: Framtiden i våre hender fordømmer ribberabatten

Hvordan da?

– Samme hvor mange ganger vi sier at vi taper 50 kroner per kilo ribbe, går ikke det inn hos forbrukeren. Mange tror at vi tjener de 30 kronene vi tar for ribba nå, ikke at vi taper 50 kroner per kilo fordi vi kjøpte den inn for 80 kroner. De tror vår innkjøpspris er veldig lav og at vi dermed tar oss veldig godt betalt resten av året. Det skaper en forventning om at varene burde være like billige resten av året også. Det er i hvert fall slik jeg forstår ved å lese i avisenes kommentarfelt. Nå er det kanskje ikke der man skal skaffe seg kunnskap, men det gir et innblikk av hva folk som handler i butikkene våre tenker og mener.

Når det gjelder konkurranse, er det bare pris som gjelder?

– Om du ser på utviklingen i dagligvaremarkedet de siste 30 årene så har det handlet om pris. Pris er nesten det eneste du kan konkurrere på i Norge.

Er det fordi nordmenn er spesielt gniende?

– Nei. Det er sånn i Tyskland også. Det er bare få som vil innrømme det om de blir spurt, men prisen er veldig viktig for folk flest, om ikke viktigst.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bunnpris kalles den lille utfordreren i et marked som er dominert av noen få store aktører, hva kan dere gjøre for å vinne priskrigen?

– Vi har ikke like dype lommer som resten, vi kan ikke holde på å tape penger i månedsvis eller årevis. Det kan sannsynligvis ikke de andre gjøre heller. Vi er med på de områdene vi føler vi kan og prøver å gjøre så godt vi kan. Mange ganger er det som sagt vi som starter konkurransen, noe bedre enn resten vil jeg ikke at vi skal framstilles som, for det er vi ikke.

Men 1 krone for en pakke sosisser og en boks med pepperkaker – noe billigere enn dette kan det vel ikke bli?

– Vei, du kan selvfølgelig tilby tre for én da. Det er det siste giret.

Vi var i noen butikker i går og fant ingen billigvarer, men endte isteden med å bli lurt til å kjøpe en feilplassert Edamer til 114 kroner. Er det nok varer igjen av disse billigproduktene?

– Nei, det begynner å bli veldig tomt for de varene som koster 1 krone. Derfor kan ikke alt selges like billig. Det er viktigere å ha varer igjen siste uka før jul enn å vinne priskrigen fordi vi har gitt bort alt til de som hamstrer. Mange julevarer tar dessuten lang tid å produsere, og vi kan ikke lage opp masse nytt like før jul.

Om dere holdt igjen det som er igjen av ribbe til 23. desember kunne dere jo tjene inn tapet, for da er folk villige til å betale hva som helst?

– Ja, det er sant – i hvert fall hvis det blir helt tomt fordi all ribba er spist opp av bikkjene.

LES OGSÅ: Maten vi ikke spiser

Annonse