Det er nok jordbær til fløten

Hvem: Lars Petter Bartnes (47)

Hva: Lederen i Norges Bondelag forklarer hva som har skjedd med årets jordbæravling.

Vi har lest at 40 prosent av årets norske jordbæravling er ødelagt av muggsopp. Det høres alvorlig ut for jordbærbøndene?

– Ja, det er en betydelig avlingssvikt knyttet til den gråskimmelsoppen, men det har rammet bærproduksjonen veldig ulikt. Det har nok med graden av intensiteten på regnværet å gjøre. Denne soppen trives godt i fuktig miljø. I landsdelene der det ikke har vært særlig nedbør eller mindre nedbør, er utfordringen noe mindre. Hos de enkeltprodusentene som er rammet er dette en alvorlig situasjonen, der man har investert i utstyr, plantevernmidler og leid inn arbeidskraft, og blir sittende igjen uten inntekt. Dette betyr en betydelig inntektssvikt for noen, og enkelte vil klart komme i en vanskelig økonomisk situasjon med underskudd.

Noen produsenter på Sørlandet har fått ødelagt 90 prosent av avlinga. Kan dette føre til at bønder legger ned produksjonen?

– Det er vanskelig å si hvordan den økonomiske situasjonen vil slå ut for den enkelte. Det er en risiko i seg selv å drive med bærproduksjon, som det er med annen matproduksjon, siden vi er avhengig av været. Den risikoen har slått ut i full blomst hos noen bærprodusenter i år. Samtidig vet vi at fjoråret var veldig godt hos mange jordbærprodusenter, mange hadde gode avlinger og god kvalitet. Dette er et bilde på de svingningene som oppstår fra sesong til sesong.

Antallet jordbærprodusenter i Norge har gått ned i mange år?

– Ja, det har skjedd en betydelig strukturendring i jordbærproduksjonen. Mange har gitt seg, men de som har videreført produksjonen har også økt arealene sine og produserer mer bær. Kravene til effektivisering preger denne næringa også. Jordbærnæringa er i en spennende utvikling, hvor det jobbes for å utvikle nye produksjonsteknikker som det å dyrke bær i tunnel og drivhus. Dermed klarer man å forlenge den norske jordbærproduksjonen, noe som er spennende for oss som jobber for å betjene det norske markedet med god norsk kvalitetsbær.

Dyrking i tunnel og drivhus – blir jordbæra like søt da?

– Det vet jeg ikke svaret på, men det jeg vet er at etterspørselen etter norsk bær er stigende. Det å klare å betjene det norske markedet med bær over en lengre sesong er interessant fra de norske produsentenes side.

Landbruksdepartementet har vist til at plantesykdommer som gråskimmelsopp ikke omfattes av erstatningsordningen for avlingsskader?

– Ja, det er nok krevende å få løst denne situasjonen innenfor den ordningen. Hvis man skal få gjennomslag for erstatning for sommere som denne, så er det andre tiltak som må på plass. Det finnes ikke gode ordninger for den type situasjoner som det her er snakk om.

Er jordbærprodusentene overlatt til vær og vind, eller går det an å forsikre seg mot dårlig vær, sopp og naturkatastrofer.

– Kanskje vil behovet for ordninger stige framover med endret klima og kanskje litt mer ekstreme værforhold. På den ene siden kan det være positivt med varmere klima. På den andre siden vet vi at ekstremværsituasjoner vil komme hyppigere og at risiko også i næringer som jordbruksproduksjon vil øke. Spørsmål som dette vil nok bli debattert.

Klimaendringene vil påvirke norske jordbær også?

– Mildere vintre og endret klima på sommertid kan føre til at plantesykdom som vi ikke er vant til på norsk jord kan oppstå her. Det må vi være klar over. Det er vesentlig at vi er opptatt av ny landbruksteknikk som sikrer jordbærproduksjonen og matproduksjonen i Norge.

Men selv om så mye jordbær er blitt ødelagt, er det jo nok av norske bær å få kjøpt i butikkene?

– De norske bæra selges frisk i butikk og på torg, mens noe går til industrien som lager syltetøy. Det vil antakeligvis være bæra som går til industrien det blir for lite av i år. Det er det som er fint med jordbærproduksjon i Norge. Vi har produsenter fra Sørlandet og nordover helt opp til Harstad. Modningen av bæra skjer dermed ikke samtidig i hele landet, men foregår gradvis nordover. På den måten kan man servere markedet med nymodna, ferske jordbær i en lengre sesong.

Det er jo ingen tvil om at norske jordbær er søtest og best, bedre enn importbæra vi kan kjøpe resten av året. Kan det komme norske jordbær også utenom vanlig sesong?

– Jordbær med kald fløte og litt sukker er uslåelig på sommerstid. Samtidig er det stor interesse for bær hele året. Det har ført til at butikkene selger importerte bær i vintersesongen. Jeg tror vi kommer til å se mye spennende framover knyttet til dyrkingsteknikker som kan føre til at vi kan betjene enda mer av det norske markedet med norske bær. Næringa er framoverlent og ønsker å bidra til den utviklingen.