Helg

– Det er for få arbeidere på Stortinget

Han er ufaglært arbeider og skal lede Stortingets utdanningskomité. – Slett ingen ulempe, mener Roy Steffensen.

Dette må du forklare.

– Det er for få arbeidere på Stortinget. Selv var jeg ufaglært arbeider på et fiskeoppdrett før jeg kom inn på Stortinget i 2013. Noen har reagert på at jeg ikke har formell, høyere utdanning. Det finner jeg meg ikke i. Når jeg først er valgt inn skal jeg ikke sitte på bakerste benk og være noen annenrangs stortingsrepresentant som får beskjed fra politiske broilere om hva jeg skal stemme. Jeg kommer til å bruke både stemmerett og posisjon til å påvirke politikken.

På hvilken måte vil du prege norsk utdanningspolitikk framover?

– Jeg håper jeg kan få løftet statusen til yrkesfagene. Jeg vil at folk skal se at det er flott å være en helt vanlig arbeider. Norge trenger flere håndverkere. Jeg brenner virkelig for at de som går på yrkesfag skal få lærlingplass. Skal de velge den veien må de vite at de får fullført og har en framtid. Og det er mulig å lykkes.

En av fire elever i videregående skole dropper ut – gutter er spesielt utsatt. Som selverklært «skolelei», hva mener du skal til for å snu trenden?

– Jeg tror en stor del av frafallet skyldes manglende mestring i tunge basisfag, og at ungdommene velger feil linje. Fanger vi opp og hjelper elever som sliter med lesing og skriving allerede i småskolen, er vi et godt stykke på vei.

Men er det riktig at absolutt alle skal ta videregående?

– Videregående skole passer ikke for alle. Jeg mener noen bør kunne gå rett fra ungdomsskolen og ut i bedrift. Det er en mulighet jeg vil se nærmere på. Er du skikkelig skolelei etter ungdomsskolen, kan dette være en løsning. For noen vil et avbrekk kunne gjøre at motivasjonen for å starte videregående opplæring kommer tilbake.

Du vil ha fraværsgrensa i videregående skole inn i regjeringsplattformen. Hva tenker du om at foreldre med dårlig råd må punge ut med 2.500 kroner for å skaffe to barn fem legeerklæringer hver i løpet av ett skoleår?

– Fraværsgrensa fungerer og har kommet for å bli. Men vi er åpne for å justere den. Jeg mener blant annet at førerkortundervisning må unntas. Så ser vi at regelen kan ha noen utilsiktede effekter som økt bruk av sovemedisin blant unge og flere unødvendige legebesøk. Ordningen må evalueres for å se om vi kan finne mer fleksible løsninger som gjør at det ikke blir så dyrt. Egenmeldingsdager, slik vi har ellers i arbeidslivet, er en mulighet.

Du har sagt at Oslo-politikerne ikke greier å løse voldsproblemene i skolen fordi de ikke vil innrømme at det skyldes innvandring. Hva legger du i det?

– I løpet av ganske kort tid har det kommet veldig mange fra Afrika og Midtøsten som har bosatt seg innenfor små geografiske områder i Oslo, såkalt «ghettofisering». Ifølge SSB har over 13.000 innbyggere med etnisk norsk bakgrunn flyttet ut fra bydelene Søndre Nordstrand, Alna, Stovner og Grorud, mens nesten 11.000 med ikke-vestlig bakgrunn har flyttet inn. Noen familier har barn som er født i Norge, andre har kommet hit nylig. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sier problemene skyldes dårlig integrering, ikke innvandring. Jeg mener det er å pakke det inn.

– Hvis du må velge; hva er viktigst for å få slutt på uroen i Osloskolen, flere helsesøstre eller mer politi?

– På kort sikt; mer politi. På lang sikt trenger vi begge deler. Tidlig innsats, flere innvandrerbarn i barnehagen og gode fritidsklubber er de viktigste langsiktige tiltakene.

Unge med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i større grad enn etnisk norske. Hvordan forklarer du det?

– Jeg tipper det har med bakgrunn å gjøre. Foreldrene har hatt det tøft og ønsker at barna skal stå mest mulig rustet til å stå på egne bein og forsørge seg selv ved «å bli noe». I Norge har vi levd privilegert og trygt lenge. Vi har ikke det samme jaget etter høyere utdanning og prestisjetunge jobber. Kommer du fra fattige kår gir det ekstra motivasjon for at barna dine skal lykkes.

Mer fra: Helg