Helg

«Alt for kongen»

Få alle brikkene i spill, sikre kongen en trygg posisjon og du er i gang. Vi har tatt en prat med NRKs sjakkekspert Torstein Bae.

Hvem: Torstein Bae, NRKs sjakkekspert

Hvorfor: Sjakk-VM i New York, M. Carlsen vs S. Karjakin

Hva går sjakk egentlig ut på?

– I åpningen går det ut på å få alle brikkene i spill, sikre kongen en trygg posisjon så han ikke blir fanget og legge en slagplan for å sikte deg inn på motstanderens svake punkt. Kanskje kan du klare å vinne en brikke, for eksempel en bonde. Det gjelder å oppnå noe lite for å oppnå noe stort. Går du rett på målet for å ta kongen, lykkes du sjelden.

Er det noen dødssynd i sjakk?

– Ja, det finnes mange kjente tabber som ferskinger gjør. Det mest typiske er at man flytter samme brikke flere ganger istedenfor å få alle brikkene i spill. Det andre er at du flytter ut dronningen for tidlig.

Hva skal til for å bli god i sjakk?

– Øvelse gjør mester. Det viktigste er å spille, prøve og feile, studere litt og få med seg noen prinsipper om åpninger og vanlige planer. Ved å studere hva tidligere mestere har gjort i ulike situasjoner, får du ideer til hvordan du kan møte motstanderens trekk. Men du får aldri helt samme scenario. Metoden i sjakk er å bygge videre på det andre har gjort tidligere. Det blir som med annen vitenskap og forskning.

Hva kreves for å bli sjakkverdensmester?

– Kreativitet i tillegg til at du kan din sjakkhistorie med partier, trekk og mottrekk. Skal du bli virkelig god handler det om å frigjøre seg fra vedtatte sannheter, teorier og oppskrifter. For å greie det må du ha selvtillit nok til å ta sjansen på å tabbe deg ut. Du blir ikke verdensmester ved å safe. En dose villskap og evnen til å tenke utenfor boksen har vært Magnus Carlsen sin vei til toppen. I det gamle Sovjet var det et veldig systematisk opplegg. Mange trodde sovjetspillerne var uslåelige. Det viste seg å være feil. «Magnus den XVI» har erobret tronen i kongerekka ved å utforske, være mindre tro mot tidligere autoriteter og ta banebrytende kreative valg.

Uansett VM-resultat, har Magnus allerede revolusjonert noe i sjakkverdenen?

– Ja. Han har vist at det er mulig å nå toppen uten et svært apparat i ryggen. Og spillet hans er spesielt. Han er mer av en sportsmann enn en vitenskapsmann – et konkurransemenneske til fingerspissene. Mange er opptatt av «skjønnhet på brettet» og at trekkene skal se vakre ut. Det bryr ikke Magnus seg noe særlig om. Han skal bare vinne. Metoden er å slite ut motstanderen som til slutt bukker under.

Hva kan du si om fysisk og psykisk styrke i dette sjakk-VM?

– Som favoritt har Magnus i utgangspunktet et psykologisk overtak, noe som gjerne gjør han dominerende på sjakkbrettet. Med to tidligere VM-titler i tillegg til å være ranket som verdensener fem år i strekk, vet begge at Magnus er best på papiret. Underdogen, i dette tilfellet Karjakin, vil ofte ha problemer med å yte sitt beste. Fysisk er Magnus overlegen. Selv om Karjakin har trent seg opp med en tidligere russisk tennisproff, er ikke forspranget til Magnus tatt igjen. Jo lenger partiet varer, desto viktigere er det å være på topp fysisk. Det gjelder å unngå småtabber når du blir utmattet.

Er det vanskeligere å bli verdensmester i dag enn på 70-tallet?

– Ja. Nivået er høyere. Det kreves mer kunnskap og sportslig konkurranseevne. Internasjonalt er det langt flere turneringer og mesterskap enn før. Produksjonen av sjakkmateriale og partier du må studere er enormt. Det er mye å holde seg oppdatert på. Computerne har også bidratt til at spillerne holder et høyere nivå. Før holdt man seg til prinsipper for hva som var lurt eller dumt. Nå er toppspillerne pragmatiske: Hvis computeren sier trekket fungerer, bryr ingen seg om lærebøkene.

Hvor mange trekk og mottrekk framover tenker en sjakkmester?

– Det er situasjonsavhengig. Noen ganger er det ikke så viktig, de ser heller for seg en overordnet utvikling i spillet. Men hvis situasjonen krever det, tenker de 20–25 trekk fram og kan dermed utelukke milliarder av muligheter.

Kan sjakk være politikk?

– Ja. Russerne brukte det aktivt for å demonstrere at deres politiske system var best i verden. Bobby Fischers VM-seier over Boris Spasskij i Reykjavik i 1972 var et smertefullt nederlag.

Mer fra: Helg