Det er snart seks år siden 22. juli og fortsatt krangles det om minnesmerket. Er det for tidlig med en TV-serie om terroren?
– Vi håper ikke det. Når den kommer, er vi i 2019. Det må ikke gå for lang tid heller.
Hva vil dere oppnå med denne serien?
– Å fortelle om terrorangrepet belyst fra mange forskjellige perspektiver. Det er en dramaserie om 22. juli, som vil handle om terrorhandlingen og tida før og etter. Seriens hovedkarakterer må forholde seg til terroren gjennom jobben sin. De er leger, prester, begravelsesagenter, journalister og politi. Dette perspektivet mener vi vil kunne si noe om Norge, og systemene våre, og også om hvordan vi som land taklet dette. Vi er ikke sammen med dem som er inne i regjeringskvartalet eller på Utøya. Det er en serie om 22. juli, så det handler selvfølgelig om terrorhandlingen, men vi har ikke gjerningsmannen som karakter, og ser ikke 22. juli fra hans perspektiv.
Hvorfor valgte dere denne avgrensningen?
– Vi prøver å si noe om ringvirkningene av en terrorhandling om hva slags land vi er og var, samt hvilke muligheter enkeltmennesker hadde til å handle innenfor de systemene de jobbet under. Vi tenkte at denne avgrensningen kunne si noe sant om oss som nasjon.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Personene i serien er basert på erfaringene til virkelige personer. Hvilke miljøer har du gjort research i?
– I alle miljøer der karakterene våre jobber. Vi har samarbeidet med journalistene Kjetil Østli og Ola Henmo, som begge jobbet mye med 22. juli. Alle våre karakterer er fiksjonskarakterer, men vi har intervjuet mange folk og samlet erfaringer som vi dramatiserer. Vi har vært en skrivegruppe som har jobbet i mange år, diskutert og undersøkt. Det har vært mange interessante historier, mange grusomme og triste, men også oppsiktsvekkende og håpefulle.
Les også: Det nye delte Oslo: Det er lenge siden skillet gikk ved Akerselva (Dagsavisen pluss - krever abonnement)
Hvordan er det som regissør å måtte svare for så mye om hvordan dere har jobbet med en dramaserie?
– Jeg har ikke behov for å ha en lukket prosess. Dette er jo alles historie.
Hvordan er det å forholde seg til nettopp det, at det er alles historie?
– Veldig mange husker hvor de var den dagen og har en personlig historie. Det er selvsagt utfordrende, men også interessant. Ambisjonen er å lage noe bra, uten å være spekulative, og at historiene til våre karakterer og skildringen av 22. juli vil oppleves som sann og viktig.
Journalist Anki Gerhardsen reagerte på fraværet av gjerningsmannen i serien, og skrev i en kronikk i Aftenposten: «Er det totale fraværet av kulturkritikk, nasjonal selvransakelse, diskusjon om hvordan etnisk norsk utenforskap blir til, egentlig bare et tafatt forsøk på å sanksjonere en narsissistisk gjerningsmann?» Hva tenker du om denne reaksjonen?
– Jeg mener at det kan være mer interessant å ta andre perspektiv i denne serien nettopp for å si noe om det norske samfunnet. Vi er opptatt av hvor hans politiske overbevisning kommer fra, raseriet og hvilken gjenklang den har i vår kultur. Og så er jeg veldig uenig i det hun sa om at media i hovedsak har latterliggjort han. Rettssaken og mediene belyste veldig mange perspektiver på hans handlinger, også Norges ansvar.
Hvordan har reaksjonene ellers vært på nyheten om 22. juli-serien?
– Stort sett positive. Det er nok mange direkte berørte som synes det er vanskelig. Samtidig er jeg glad lederen av støttegruppa sier at dette fremstår som et seriøst prosjekt. Vi skal ikke vise at noen blir skutt på Utøya. Dette er ikke en actionserie. Vi prøver å lage en serie om ringvirkningene av terror.