5
Lorry
Parkveien 12
tlf: 226 96 904
Mat 5
Miljø 6
Meny 4
Prisnivå 4
Service 5
– Det kommer til å skumme veldig mye, så er du advart!
Servitøren er smørblid, og har akkurat snakket Byløven ned i en flaske Nøisom Lutefisk-øl. Og skumme, det gjør den, men på en helt annen måte enn når man tenker på hvordan Lorry virkelig kan skumme når det står på som verst. For Lorry er det nærmest en tradisjon det også, og denne institusjonen av en restaurant, skjenkested og kulturelt treffpunkt har sett det meste etter snart 150 års drift på hjørnet av Parkveien, ikke minst nå oppunder jul. Landskjent ble imidlertid stedet etter at daværende statsråd Trond Giske deltok på et nachspiel for noen år siden, som utløste en av de virkelig store politiske skumtoppene. Det slaget er glemt mellom bordene nå i disse dager, hvor en av mytene er at det er umulig å få plass om man ikke bestiller et år i forveien. Lorrys lutefisk er blitt legendarisk, og stedet er dermed en av de mange såkalt brune legendene som gjennom et par små måneder legger sin faste meny av husmannskost og andre rustikke retter til side til fordel for en bugnende julemeny.
– Vi har bord til to, ikke noe problem, sier hovmesteren når vi kommer, og blir så geleidet til en av båsene innerst i lokalet.
Menyen har det meste av det en julematelsker kan tenke seg, og uansett hvilke tradisjoner man tyr til. Lutefisken er selvsagt esset i stokken, både på menykartet og på folkemunne, men pinnekjøttet er ikke mindre påaktet, og fås som lutefisken i to serveringer. Vil du ha tradisjonell juletallerken har Lorry en variant av arten som konkurrerer om å være størst i byen, og sverger du til smalahove med kålrabistappe får du det også, men da må du si fra to dager i forveien. Det har åpenbart ingen gjort denne kvelden, selv om et par av gjestene bærer preg av å ha sittet her siden tidenes morgen. Mulig har de bare glemt å si fra, oppslukt av dagens meningsutveksling over bordet under malerier, karikaturer, tegninger, utstoppede dyr og annen kulturell rekved som gir stedet en kulør og en atmosfære som er unik. At ett og annet glass er blitt betalt med kunst er det liten tvil om, for ingen kunstsamler, selv ikke på Lorry, har så bred smak som veggene bærer preg av. Men her går kunst, politikk, medielegender og dyptpløyende sladder opp i en høyere enhet sammen med det landskjente utvalget av øl og ypperlig mat.
Byløvene holder seg i menyens høyere sfærer og velger lutefisk og pinnekjøtt, og julematen gjør ikke på noe vis skam på stedet. Pinnekjøttet er kokt lenge nok, og løsner fint fra beinet uten at man må rive og slite for å få en munnfull. Kålrabistappen er generøs i både størrelse og smak, med gulrot og smør som fint binder smakene sammen og gjør den til ganegod følge. Porsjonen er ikke bare stor, den er som et fjell, og man blir svimmel bare av tanken på at noen faktisk sier ja takk til en andre servering. Lutefisken derimot, kan man godt få to ganger. Prisen er deretter. 548 kroner for lutefisk og pinnekjøtt er i meste laget selv om porsjonene er store.
Fisken er akkurat så fast at den skiver seg helt naturlig, den holder formen og er saltet til perfeksjon denne kvelden. Lutefisk-ølet er overraskende godt følge hvis man greier å temme skummet og få det ned i glasset. Lyst, lett syrlig og nesten perlende. Skålene med tilbehør dekker over halve bordet, og minner om at det ikke bare er bacon, ertestuing og sennep som går sammen med denne lutete tradisjonsretten som på vinters tid skulle kompensere for fersk fisk i innlandet. Nå er den for mange den matretten man mer enn noe forbinder med jul, og Lorry sørger dermed for at julestemningen senker seg over bordet.
Noe salighet over maten er det imidlertid dårlig rom for. Sidebordet som er fylt opp av røslige kjøttetere har fått akevitt i begge beina og stemningen er høy. Virkningen av sterkt, mørkt juleøl sammen med akevitt er ikke til å ta feil av, og bidrar til lokalets munterhet. Når julematen på Lorry er god, er det ikke minst fordi stemningen er god og atmosfæren like trivelig som lokalet er trangt. I disse dager er de fleste på Lorry for å spise, men når man kommer til det tidspunktet da også multekremen er fortært begynner andre gjester å sige inn. Det er julebord over hele byen, og alle tar de nachspielet på Lorry. Noen tradisjoner er rett og slett for gode til å brytes.