Annonse
Mellom da vi var her sist og nå ligger en vanvittig, tragisk historie, knuste drømmer og et tresifret millionbeløp, men konklusjonen fra sist kan gjentas: Resultatet tar pusten fra deg.

Fugl Føniks ved elva

Det er en ute av kroppen-opplevelse å være tilbake på Nedre Foss Gård etter brannen i romjula 2015.

Annonse
Byløvene

 

6

Nedre foss gård

Nedre Foss gate 2

Tlf: 923 38 293

Mat:                  5

Meny:               4

Miljø:                6

Service:            5

Prisnivå:           5

Det er sjelden man får muligheten til å gjøre et førsteinntrykk to ganger, men Nedre Foss Gård på Grünerløkka får nettopp det. Og skuffer ikke. Det andre førsteinntrykket er kanskje enda bedre.

Storøyde går vi inn i den gjenreiste bygningen som flammene så brutalt svelget i 2015. Lukter det røyk? Vi innbiller oss det, faktisk, men inne lukter det fortsatt et snev av maling. Det er et déjà vu over det hele. Det er surrealistisk, slik kjøkkensjefen beskrev det i Dagsavisen på torsdag. Alt er prikk likt slik det var da Byløvene var her i slutten av mai 2015. Da var en mer enn 200 år gammel rønne forvandlet til et slott midt i Oslo, en storstue for østkanten. «Oslos ukronede restaurantkonge, Nevzat Arikan, har fått sitt slott. Mannen bak steder som Olympen, Ylajali og Trattoria Popolare har brukt et tosifret millionbeløp på å sette gården i stand. Og resultatet tar pusten fra deg», skrev vi sist. Mellom da og nå ligger en vanvittig, tragisk historie, knuste drømmer og et tresifret millionbeløp, men konklusjonen fra sist kan gjentas.

Den klassiske fiskebeinsparketten, lampene og palmene gir Nedre Foss Gård en kontinental følelse, av Middelhav, en følelse av svunnen tid. Både på gulvet og på kjøkkenet kryr det med personale, alle klare for den store dagen. Det er spenning og energi i lufta. Vi får et bord til to midt i lokalet. Vann kommer fort, og det er fort gjort også å komme seg gjennom menyen. Det er få valg. Nesten litt for få. Et par forretter, tre hovedretter «fra havet» og tre «fugl, fe og vilt». I tillegg på kveldsmenyen (det tilbys også lunsj, brunsj i helgen og «søndagsstek») kommer en avdeling med «snacks til bobler». Østers, spansk spekeskinke og kaviar.

– Kaviar til 1.650 kroner?! Pussig valg når prisene ellers er så fornuftige. Hva slags publikum vil de tiltrekke seg, undrer byløven.

Vår hyggelige kelner bringer varmt brød til bordet og kan også informere om menyvalget, fire retter (for 645 kroner), basert på à la carte-valgene. Det er en enkel og logisk utvei, og vi overlater vinvalgene til huset. Det var en klok avgjørelse, og en Muscadet fra Loire til første rett kom raskt i glassene. Syrlig og slank, og levde godt opp til sitt nyvunne gode rykte. En vin trukket fram som en rimelig utfordrer til den mer kjente Chablisen.

For deg med ♥ for Oslo: Følg oss på Facebook!

Maten kommer fort på bordet. Hakkede kamskjell på en blomkålkrem, toppet med kaviar av stø. Blomkålen var fet og nesten som majones i konsistensen, men utsøkt sammen med vinen. Første rett imponerer, og tåler godt sammenligning med første rett ved forrige besøk.

– Ja, da var forretten – kveite – saltet i stykker, det var rett og slett ikke bra, men dette var deilig, sier byløven.

Neste rett er ovnsbakt kveite, servert med en tomatisert ratatouille med artisjokk, deilig, knasende selleristang og blåskjell. Fisken er perfekt, tilbehøret også, men sammen krasjet det litt. Tilbehøret ble litt dominerende, og den ene byløven spiste komponentene hver for seg. Som drikke til fikk vi en Catarratto fra Sicilia, som igjen fungerte fint. Litt fyldigere enn vårt franske følge.

Etter to glass hvitvin, samt påfyll av Muscadet, var vi litt klare for rødvin for dynamikkens skyld. Skuffelsen var derfor stor da vi til andebrystet fikk atter en hvitvin i glassene, Chenin Blanc fra Loire. Vi kunne selvsagt bedt om rødt, men valgte å la huset holde regien. Kanskje skulle vi insistert på en lett Pinot Noir. Fuglen ble servert med glasert svartkål, potetstappe med revet trøffel og med en vidunderlig sjy med på andekraft og rødbeter. Som tilbehør kom også en andeterrin, som ingen av oss helt fikk smaken på. Vi rundet enkelt av med oster, og et glass sauternes. Og selv om dette ikke egentlig var del av menyen, fikk vi innvilget vårt osteønske uten ekstra kostnad. Servicen var upåklagelig. Litt haltende på druetyper og kaviaropphav, men sjarmerende, raus og sympatisk. Det er viktigere enn petimeterkunnskap.

Nedre Foss Gård har gjort et imponerende comeback. Atmosfæren er uslåelig, og stedet oser vilje og stolthet. – Det er snobbete på en ujålete måte, sier byløven. Og mens vi spiste middag nede, ble overetasjen fylt til randen av øltørste. Det lover godt.

Les også: Nedre Foss gård pusset opp for 100 millioner. Nå er det endelig ferdig.

Annonse