5
Brasseri France
Øvre Slottsgate 16
Tlf.: 23100165
Mat 5
Meny 5
Miljø 5
Serevice 5
Prisnivå 4
Servitøren som triller den skranglete vognen med oster og desserter fram og tilbake på det ruglete gulvet, har overhørt bestillingen av kalvelever, og iler smørblidt til for å dele sin begeistring over Byløvens valg av hovedrett.
Kalvelever troner ikke på publikumstoppen på norske restauranter, men akkurat gjøkalvleveren på Brasseri France burde gjort det. Retten er fantastisk om man har sansen for fransk husmannskost i gourmetomgivelser, og ikke dermed sagt at Brasseri France er et høydehopp inn i den eksklusive sfæren. Snarere er den et lengdehopp fra Karl Johans gate, like ved Egertorget, inn en dør og til venstre, alternativt opp trappene. Uansett fører alle veier til Paris, til fornemmelsen av brasseriene der veggene er dekket med speil og høye skinnsofaer, med små hvite bord som står så tett at de må løftes ut for at du skal komme inn. Men har du først satt seg, vil du sitte lenge.
Brasserie France er et restauranthus i flere etasjer, bygget rundt det som en gang var gourmetrestauranten d’Artagnan, som innimellom har hatt navnet A Touch Of France, men som det siste tiåret har vært Brasseri France. En gammel støver altså, men fortsatt blankpolert i messingen, med speil som skinner og bedrar og med en genuin fransk brasserimeny som innbyr til en atmosfære av franskinspirert velvære. Det hjelper selvsagt å være frankofil og ha lest Brillat-Savarin fra perm til perm. Flere ganger.
– Vi må ha østers, kommer det samstemt fra Byløvene.
Dagens fangst av østers (gigas no 3) blir, som skalldyrtallerkenene for den som ønsker det, lesset opp på høy stett. En perfekt inngang til et måltid der man uten omsvøp serveres av kjappe, oppmerksomme og passe slumsete servitører som småprater, flørter og lever opp til rollen – uten at det på noe vis er påtatt. Brasseri France er et sted der tradisjonen har fått lov å sette seg i veggene og hos dem som jobber der, og de vet hva de skal gjøre for å få gjestene til å trives. At de lykkes er den høye summingen i lokalet og løpende føtter med pastisj og løksuppe et bevis på. Det er heller ingen ulempe for stemningen rundt bordene at maten viser seg å være førsteklassen.
Byløvene frydet seg over menyen, og regnet seg fort fram til at det var altfor lenge siden de hadde vært i Frankrike, på boulevardbrasseriene eller på selveste La Coupole, for den saks skyld.
– Og ja, La Coupole, der er det fint, kommenteres det fra den samme forbitrillende servitøren, som resulterer i en liten passiar om brasserier generelt. Vi er alle skjønt enige om at La Coupole er fint, men at Brasseri France er langt å foretrekke når det gjelder personale og stab. Eller sagt på en annen måte, Brasseri France er så nærme Paris du kommer i Oslo, uten at de har tatt med seg kunsten å fornærme gjestene.
Menyen er fransk, men mange av råvarene er lokale, for eksempel Hitra-krabbe blant forrettene eller and fra Holte gård. Byløvene bestiller hvitløksgratinerte snegler «Bourgogne» til forrett, med sjampinjonger vassende i hvitløksmarinaden sammen med sneglene. Det er så smaksrikt og godt at det den siste brødskalken går med til de siste dråpene. Fois Gras-terrinen er det bare å lukke øynene for, her er man gjest og ikke aktivist, og konsistensen, den tilhørende rieslinggeleen og den sprø terten løfter retten akkurat slik den skal. Enkelt, ujålete og veldig godt.
[ Følg Dagsavisen Oslo på Facebook! ]
Det er som sagt lenge siden kalvelever har ligget på trendbarometrene. Men ofte gir den enkleste og mest ujålete maten de beste måltidene, særlig når stedet som serverer vektlegger råvarene i like stor grad som effektiviteten og atmosfæren i lokalet. Byløvene velger kalveleveren, vel vitende om at entrecoten ville innfridd den også, og selvsagt andelårene som det sukkes over på nabobordet. Her kommer leveren med spinat og sopp, og med bacon som gir saltbalanse i en rett som er klassisk perfekt. Med Côte du Rhône Village Signargues (530 kroner) i glasset får du også god drikke uten at du trenger å gå i kjelleren, men for den som har lommebok til det finnes også det valget.
Til å dele valgte Byløvene også dagens fisk, som varierer med sesong og tilgang. Denne kvelden var det helgrillet Dorade, som man ellers ikke ser så mye til på norske bord tross bedre og bedre tilgjengelighet. Brasseri France serverer den gylne karussen på beste vis, saftig, perfekt tilberedt og med et fra vår side valgt glass burgunder, en Mercurey. Det er bare å gi seg over, ikke over oppfinnsomhet, nytenkning eller revolusjon, men over at klassiske retter innfrir hos en tradisjonsrik traver som ikke har latt tida og rutinen file ned kvalitetskravene.
Det samme kan man si om vognen med ost og desserter. Den er selvsagt en rekvisitt som skal bidra til stemningen, men vi lar oss gjerne blende av litt nostalgi og fransk «illusion». Et utvalg av de bedre franske ostene i alle fasonger og lagringsgrader hvor man bare kan peke på hva man vil ha til 155 kroner. Det samme gjelder vognens dessertetasje, bestående av bruléer, sorbeer, ostekaker, hjemmelaget is og småkaker. En smaksprøve fra vognen er en perfekt avslutning på måltidet. Og en påminnelse om at noen måltider skal ikke avsluttes før man har kommet helt til bunns i menyen.