Byløvene

En av Oslos fineste piazzaer

Klassikeren Baltazar har trukket ut for sommeren, med en meny som kan friste de fleste.

Dagsavisen anmelder

Baltazar Ristorante & Enoteca

Dronningens gate 27

Tlf. 23 35 70 60

5

MAT             5
MENY          5
MILJØ          6
SERVICE     5
PRISNIVÅ    5

Neste år er det 20 år siden Dag Tjersland åpnet Baltazar Ristorante & Enoteca. Den italienske restauranten er en klassiker blant Oslos spisesteder, og har høstet mye ros for både mat og vin, også i tidligere Michelin-guider – riktignok uten stjerne. Tjersland har i nyere tid også åpnet en italiensk lillesøster til Baltazar, Skur 33.

Siden sist byløvene var her, har konseptet gjennomgått noen endringer. Sist var det enoteca-meny i første- og «fine dining» i andreetasjen, mens menyen nå er den samme over hele fjøla. Også utendørs, på det som har vært pizza-piazzaen framfor noen i Oslo, kan du nå velge og vrake i de deiligste retter fra restauranten innendørs. Ikke til forkleinelse for pizzaen, som fortsatt dekker mange av bordene på uteserveringen.

Plassen bak Oslo domkirke er avskjermet og rolig, med brustein og friskt, grønt gress. Den særpregede mursteinsbygningen som huser Baltazar, kalles Kirkeristen eller Basarene. Den ble i 1840- og 50-årene bygget for å heve det hygieniske nivået på bodene til byens slaktere. De fikk holde hus under overbygde arkader etter at det halvsirkelformede anlegget var satt opp, ifølge Oslo byleksikon. Den særpregede arkitektoniske perlen kunne ha forsvunnet for ettertiden da det i 1937 ble vedtatt at den skulle rives og erstattes med en park. Men så kom andre verdenskrig, og planene ble utsatt og senere droppet.

Selve navnet Kirkeristen stammer opprinnelig fra ei gangbru som gikk fra der Storgata og Dronningens gate krysser hverandre og gjennom muren inn til kirkegården. Brua hadde ei ferist for å hindre at dyr kom inn på kirkegården.

I dag framstår den avsondrede, stemningsfulle plassen som en italiensk piazza og bidrar til å sette den rette stemningen for Baltazar. En mer sentral plassering for en restaurant er det vanskelig å finne, bare et steinkast fra Karl Johans gate, men likevel helt avskjermet og stille.

Vi finner et bord på den godt besøkte uteserveringen. Vi vet at vi er blitt sett, men det tar nesten ti minutter før vi får en meny. Når servitøren først dukker opp, er han engasjert, sprudlende og hektisk. Han halser bort til oss med en meny, noen italienske gloser og et bredt smil. Etter en stund lander han også en kurv med focaccia og en skål med frisk kvalitetsolivenolje på bordet vårt. Focacciaen har nok stått oppskåret en stund, for den er litt tørr. Vi bestemmer oss for hver vår antipasti, eller forrett, en vitello tonnato og en pepata di cozze. I tillegg plukker løvinnen en pastarett og løven en kjøttrett. Dessertene velger vi senere.

Løvinnens antipasti er deilige blåskjell i en saus med masse – gjentar: masse – hvitløk og med chili og persille. Suppen som akkompagnerer den gule deiligheten fra havet har mye smak og er passe sterk. Med focacciaen får hun sugd opp mer av suppen etter at blåskjellene er spist opp. Focacciaen har for øvrig servitøren på eget initiativ sømløst byttet ut med en fersk og svampemyk porsjon.

Også Løven er fornøyd, der han koser seg med sin vittello tonato, som er tynne, møre skiver av kalveroastbiff med tunfisksaus, toppet med parmesan og blandet salat.

Begge porsjonene er sjenerøse.

Baltazar er kjent for sin store vinmeny, men den fikk vi ikke automatisk titte på ute. Vi lar det være opp til servitøren og får anbefalt en Barbera d’Alba. Den er helt fin, men engasjerer ikke voldsomt. Håpet var å få noe som ga en større wow-opplevelse.

Deretter får løvinnen sin pasta med svinekjake – amatriciana verace con guanciale. Svinekjaken er spekt og kommer i form av bacon. Pastaen er perfekt al dente. Tomatsausen er god, men ikke superspennende. Et godt stykke ut i måltidet kommer servitøren ilende til med en skje til sausen, da han oppdager at løvinnen kun har fått en pastaklype til å forsyne seg med.

Byløven, som var innstilt på kjøtt i dag – lettere inspirert av Kirkeristens forhistorie – ville ha enten entrecôte eller T-bonesteak. Men ifølge servitøren var T-bonesteaken så stor at den burde deles med noen. Dermed ble det «dry aged» entrecôte med parmesan og rucola. Ved «dry aging» utsettes kjøttet for luft under mørningen. Kjøttet dehydreres, og slik konsentreres kjøttets smak.

Entrecôten er fantastisk smaksrik, og fettet og kjøttet smelter sammen i munnen. Oppå kjøttet ligger en sjenerøs mengde parmesan, og i tillegg har løven bestilt stekte poteter. De to andre formene for tilbehør man kan velge, er salat og kikerter. Alle tre koster 50 kroner per stykk – litt stivt priset. Potetene er gjennomstekt, men kunne ha fått noe lengre tid i ovnen for å bli mykere inni.

Til dessert velger løven tiramisu, og den holder høyt nivå. Ikke for tørr, ikke for bløt. Løvinnen bestiller sitronterte. Den knallgule sitronkremen har den perfekte balansen mellom syrlig og søtt.

Kjøttet er ene og alene grunn god nok til å besøke Baltazar, men langt fra den eneste grunnen. At den avskjermede oasen er en av byens fineste uteserveringer, er et annet vektig argument.