Byløvene

Det er ujålete og folkelig, men maten på Sentralen er det stjernekvalitet over

Mye skal skje om ikke restauranten i kulturhuset Sentralen blir kåret til årets nykommer. Selvsagt står det rutinerte veteraner bak.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

5

Sentralen Restaurant

Øvre Slottsgate 3, Tlf.: 22333322

Mat    5

Meny  5

Miljø   4

Service  6

Prisnivå  5

– Jeg tror jeg må tilbake allerede i morgen. Denne desserten er bortimot det beste jeg noen gang har smakt. Løvinnen stikker på ny skjeen ned i en yoghurtblanding med mascarpone, sitron, marengs og laurbær som er laget etter softis-prinsippet. Retten er rett og slett et enkelt, genialt grep for å friske opp alle sansene etter et måltid som her og nå anbefales som ett av Oslos aller beste.

Sparebankstiftelsens kulturhus Sentralen i Christiania Sparebanks lekre lokaler vil helt sikkert gi oss mange strålende kulturopplevelser i tida som kommer, men kulturaktørene skal slite for å måle seg med det kunstferdige måltidet som tidligere Ylajali-sjef Even Ramsvik disker opp med på den nye Sentralen Restaurant på hjørnet av Tollbugaten og Øvre Slottsgate. Etter at han la ned Michelin-kronede Ylajali før jul, har han startet på nytt i Sentralen sammen med blant andre Tom Victor Gausdal fra Strand og Stian Floer fra Hitchhiker. Ingen av dem gjemmer seg på kjøkkenet, men er hjertelig til stede i det magiske mellomleddet ut til gjestene, sørger for fin flyt og en rolig stemning i det litt hektiske lokalet der alt fra Nokas-vakter til guttegjenger på vei til baren skaper gjennomtrekk.

Les og se flere bilder fra Sentralen: Dette er Oslos nyeste kulturhus

At kokkene har full kontroll også ved komfyrene er det liten tvil om. Kjøkkenet er innovativt, spennende og gir et sett sammensatte smaker ganen neppe har stiftet bekjentskap med tidligere. Ikke øynene heller for den saks skyld. Menyens lange rekke av småretter (i prisspennet 75 – 135 kroner) burde friste noen hver. Hva med nykål med morkel og pistasj, råmarinert villkveite, Svinekjake i Bikkje-Lisa-øl eller bakt purreløk med løjrom?

Har du beslutningsvegring kan du ta den sammensatte menyen med et rikt utvalg smaker til 550 kroner. Med fullt innsyn til kjøkkenet blinker Løven og Løvinnen ut flere retter allerede under ventingen på at bordet skal bli klart. Fint mandolinhøvlete sjampinjonger legger seg som snøflak over sprøstekte biter av kalvebrissel på den ene stasjonen, mens en dyp rød betetartar med en solskinnende eggeplomme på toppen er et annet fargemesterverk som plottes inn fra første stund. Og samtidig ser vi det som skal bli den første og antakelig beste retten i hele måltidet, sveler fylt med en sjenerøs porsjon rognkjeksrogn.

Enklere kan det ikke bli, et festfyrverkeri av norske kysttradisjoner og råvarer som smelter på tunga. Leiven som kan ødelegge enhver ferjetur på vestlandet er nå omskapt til å bergta både lokale gjester og internasjonale matkjennere om de skulle stikke innom, også de med stjerner på baklomma.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Ikke dermed sagt at Ramsvik & Co sikter mot en Michelin-stjerne med Sentralen. Stedet i seg selv er spennende rent stemningsmessig, men lydnivået fra sideliggende bar og scene, folk som bruker restauranten som inngang til selve huset og den litt dvaske P4-pregede musikken over anlegget gjør det utfordrende å kommunisere over de brede bordene. Hjørnelokalet er nedstrippet på flere vis, ribbet inn til murpussen og med rør og ledninger hengende åpent som et standpunkt i seg selv, mens fellestoalettene framstår som mer rockeklubb enn restaurant. Det er ujålete og folkelig, men maten er det virkelig stjernekvalitet over. Sjelden har vi følt oss så kontinentale i Oslo, lokalet, atmosfæren og kvaliteten tatt i betraktning, om man sammenligner med nye konsepter i det være seg Hamburg, Barcelona eller New York.

Les også: Østkantprakt på Frogner

Vi trodde knapt at noe kunne slå betetartaren, men så kommer torsken servert i potetskum og overdrysset med fyrstikktynne, knasende sprø fries. Rett og slett en innertier på alle vis. Presentasjonen er så vakker at man nesten får dårlig samvittighet av å bryte overflaten, men når man gjør det deler verdens beste fisk seg helt naturlig og henter smak fra det vagt røykte smøret.

Østerrikske Strohmeier Weiss no 5, en naturvin fra Steiermark, tar oppgaven på alvor etter hvert som den bryner seg på tartar og fisk, mens med kjøttrettene kommer servitørens absolutt gode anbefaling av en Contadino fra Etna på Sicilia. Begge viser at om du ikke har nær kjennskap til naturvin, så er Sentralens egne preferanser hundre prosent til å stole på.

Les også: Synet av neste rett får oss til å sprelle

Den sprøstekte kalvebrisselen med soppen som bare ved synet ga støt ved ankomst. viser seg å komme i en sjy av jordskokk og kylling, en smaksbombe som bare de mest pirkete kanskje kunne tenkt seg litt mindre salt og bastant. «Hovedretten» ble denne kvelden glasert gris med syrlig råkost, løk og miso. Denne ville vært til å besvime av hvilket som helst annet sted, men sammenlignet med de foregående rettene ble grisen kveldens svakeste på grunn av en solid fettrand som lå gjemt som en heller kjedelig overraskelse under en råkostblanding som manglet den sprakende smaken fargene la opp til.

Det er, for å si det mildt, pirk i sammenhengen, for helhetsinntrykket er så solid, så rikt på nyvinninger, kombinasjoner og solide råvarer, at du blir sittende fjetret tilbake – særlig prisene tatt i betraktning.

Sentralen restaurant har bare etter et par små uker i drift funnet seg til rette på et internasjonalt toppnivå, til kaffistovapriser relativt sett. Og vi mer enn aner at Even Ramsvik har en finger med i spillet i absolutt alle ledd, fra den proffe, lekne, kunnskapsrike og tilstedeværende servicen (dels medbrakt fra Ylajali) til rettene som med sikker hånd settes på bordet.

Og sistnevnte er det bare å bestille først som sist, for denne banken vil garantert bli Oslos mest ettertraktede.

Ut og spise i Oslo? Les restaurantanmeldelser her