Annonse
Kamai er blitt voldsomt populær så her er det ikke bare å smette innom på kveldstid uten bordbestilling. FOTO: ARNE OVE BERGO

Kamai er et aldri så lite norsk-japansk eventyr på Løkka

Kamai fyller hullet etter sin forgjenger til randen og vel så det.

Annonse
Byløvene

 

5

Kamai

Korsgata 25

Tlf. 23 89 79 66

Mat    5

Meny   5

Miljø    5

Service   4

Prisnivå   5

 

Fra Korsgata går vi på brustein inn i bakgården, mot den gule murbygningen som tidligere var stall for Schousbryggeriets hester. Før Kamai tok over, huset bygningen en filial av den økologiske restaurantkjeden Kolonihagen. Den var høyt skattet, men Kamai fyller hullet etter sin forgjenger til randen og vel så det.

Kamai er blitt voldsomt populær på kort tid, og her er det ikke bare å smette innom på kveldstid uten bordbestilling. Derfor blir vi småstresset da han som tar imot oss, bruker tid på å finne navnet vårt. Men vi blir funnet og ført forbi det åpne kjøkkenet i første etasje og videre opp til bordene i andre etasje.

Lokalet kan knapt ha blitt endret siden Kolonihagen. Ikke at det trengs. Med sine rustikke tregulv, mursteinsvegger og bjelker i skråtaket er lokalet enkelt og greit hyggelig.

Kamais konsept er småretter basert på det asiatiske kjøkkenet, men med inspirasjon fra hele verden. De har satt sammen en fireretters meny og en sjuretter, der den lille er et utvalg av rettene fra den største. Du kan også velge bare enkeltretter. Vi slår til på den største menyen for å få smakt mest mulig. Den er kalt Kaiseki, som brukes om en tradisjonell, flere-retters japansk middag, der hver rett er liten og kunstferdig.

Før ballet starter, får vi to skåler popkorn. I den ene ligger eksplodert og i den andre implodert popkorn, forklarer servitøren. Det imploderte popkornet er varmebehandlet uten at skallet er sprengt, mens det eksploderte har gjennomgått vanlig popkornprosedyre, bortsett fra at det er smaksatt med chili, kardemomme og kimchi, fermenterte grønnsaker. Begge lokker fingrene til skåla gang på gang.

Les også: Dette er en restaurant det blir lett å ty til i framtida

Ved siden av tallerkenen ligger gaffel, skje og to spisepinner på en serviett. De skal følge oss gjennom hele måltidet. Budskapet er: Spis som du vil. Vi hever gaffelen og gyver løs på ceviche av sei med umeboshidressing. Umeboshi er japanske, saltkonserverte plommer som er salte og sure på smak. I den røde umeboshidressingen ligger, foruten seien, fermentert rødkål, sprø grønnkål, koriander og sprøstekt vermicelle. Smaken av Japan formelig står ut av skålene våre. Med en frisk, ungarsk hvitvin i glasset blir det hele enda herligere. Seien er riktignok ikke en utbredt cevichefisk, og det er på nippet til å bli litt mye seismak.

Så følger røkte kveiteskiver i sashimistørrelse med myke, søte rosiner, koriander, blomkål, mandler og sesamfrø. Rosiner og kveite høres ut som en pussig kombinasjon, men alle ingrediensene spiller utmerket på lag i denne kremede salaten kalt Brentmandel. Hvitvinen, en Pinot gris, passer perfekt til.

En myk, småtjukk, liten maistortilla ligger brettet ut, toppet med røde linser i aji amarillo, som er en peruansk chilisaus. Med på lompelaget er knallrød løyrom, rømme og et lass med frisk, grønn timian. Vi må myse for å se hva vi spiser, for lyset i det allerede mørke lokalet er akkurat blitt dempet. Vi ruller tortillaen sammen og spiser med fingrene. Det er rene koseretten – en fin avveksling fra smaksbonanzaene før.

Ut og spise? Les flere restaurantanmeldelser her

Kamai er ikke ferdig med å overraske. Nå får vi egg. Det er langtidsstekt i ovnen, men konsistensen er fortsatt ganske rennende. Biter av svineknoke og oksetunge skaper tekstur og gir noe å tygge på. Eggehviten glir over i den smaksrike kremen den deler bolle med. Dette er som en fantastisk vri på frokostretten Eggs Benedict, der posjert egg serveres med hollandéssaus. Det er viktig å få med alle elementene på tallerkenen i hver munnfull, det er da magien oppstår. Servitøren ber oss smake både en hvitvin og en Madeira Barbeito, og selv om hvitvinen passer godt, så tar madeiraen retten til uante høyder.

Så beveger oss over til den mest anonyme retten denne kvelden. Det er torsk i en salt og syrlig, rødlig dashi – som er japansk kraft – med gulrøtter servert på fire vis. Er det litt for salt? Eller bare litt for smaksløst? Vi blir ikke helt enige med oss selv. Rødvinen passer godt til maten, men kan ikke helt redde retten.

Kjøkkenet er tilbake i strålende form med and, selleri og løvtynne, søte pæreskiver, vendt i kremet pepperglace. Kjøttfibrene deler seg som confit og er fulle av smak. Rødvinen, en Pinot noir, er en super match og framhever smakene i retten.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Vi takker nei til pause før desserten, men får det likevel. Desserten er sjokoladeganache med syltede kirsebær, lakrissaus og yoghurt både som granité og som strø. I tillegg har er barnlig sjel lagt til popping candy. Du vet, sånne som smeller i munnen når du tygger på dem. Litt gøy, litt rart. Vi hadde ikke sagt nei takk til mer lakris og skulle også gjerne hatt mer av den kalde, saftige graniteen. Kanskje skyldes det at vi har vært tørste en stund. Da vannmugga hadde stått tom lenge, skjøv vi den ut mot kanten av bordet, der den fikk stå en stund før den ble plukket opp, og borte ble den. Tross noen unøyaktigheter, servitøren vår er både jovial og blid. Helhetsinntrykket på Kamai er en solid femmer.

Les også: Dette er et hyggelig og avslappet sted ved Sofienbergparken

Annonse