Annonse
Savner du fransk bistrolykke? Det bøter Chez Colin i Fredensborgveien på, med nydelig mat og forbilledlig vertskap. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Fransk inn til margen

Chez Colin byr på ekte fransk bistrofølelse. Det er bare den gode servicen som avslører at vi er i Fredensborgveien i Oslo, og ikke på Montparnasse i Paris.

Annonse
Oslo

 

5

Chez Colin

Fredensborgveien 44

Tlf: 23 20 23 23

Mat                       5

Meny                    5

Miljø                     4

Service                 5

Prisnivå                5

– Vi har dessverre ikke fått østers i dag.

Da var den saken avgjort, en gryende sondering rundt hvorvidt man skulle starte med østers eller ikke fikk en naturlig avslutning hos servitøren, og egentlig var det helt greit. Selv så glad Byløvene er i slike muskler fra havbunnen, var det atskillig annet som fristet mer i menyen som framsto som en ren fransk åpenbaring. Hva med «Moules à la Normandie», hva med en krabbesalat eller en tartar, eller stekt Fois Gras med kirsebær og salte mandler? Bare forrettmenyen alene fikk Byløvene til å mimre om måltider på Chez Denise og Le Bistrot Du Paris, og maten skulle snart overbevise oss om at bydelsbrasseriene i Paris er nærmere enn man tror, eller i det minste smaken og følelsene de bringer med seg.

Selve lokalet er kanskje ikke rendyrket fransk, selv om rommet er pittoresk, lunt og med trivelige franske hint over brystpanelet. På en annen årstid er det mulig å sitte ute, både ved inngangen og langs gaten, og like innenfor er baren forlokkende i seg selv. Mye avgjøres av huset i seg selv, siden Chez Colin ligger i de gamle trehusene som en gang huset La Guitarra, langs den lille stripen av restauranter som har gjort Fredensborgveien verdt en omvei. Her ligger Bon Lio vegg i vegg, rundt hjørnet ligger Pjoltergeist og litt lenger oppe ligger både enklere kafeer og en gammel traver som Klosteret. Byløvene krysser gjerne både fingre og bestikk for at denne ansamlingen gjør at Chez Colin – et regelrett varp av en bydelsrestaurant – kan overleve i en gate som ligger utenfor byens travleste strøk. Og valg av forrett? Byløvene fant det beste av to verdener, gratinert oksemargbein toppet med snegler og smakssatt sennep og salvie. En kraftrett av de sjeldne, men kombinasjonen av de hvitløkstrukne sneglene sammen med margsmaken i den sjenerøse beinbiten er rett og slett fransk husmannskost fra aller øverste hylle, og langt fra så mektig som man skulle tro. I tillegg falt valget på nydelige, små smaksbomber av blåskjell, Moules, som ble en annen favoritt.

Flere restaurantanmeldelser finner du på Dagsavisen.nos temaside Byløvene

Hovedrettene står ikke noe tilbake for forrettene, med skogdue blant valgene som ellers består av entrecôte og sitronglasert lam. Med det viser Chez Colin at de velger råvarer og komponerer menyer på fransk maner. Av dyrevelferdsårsaker er fois gras omstridt, det samme kunne skogdue vært om den hadde vært norsk, men her står det fransk skogdue og dermed bør fuglen være lovlig skutt. Byløven går uansett for dua, for ikke bare er dette en delikatesse når den er riktig tilberedt, men når den serveres med en foie gras-kålrulett er fristelsen stor. Samtidig må man ha såpass tiltro til en bedre norsk restaurant at man tar for gitt at den holder seg med leverandører som utviser en viss etisk standard. Skogduen med en nett fois gras-kålrulett i aprikossaus og overdrysset med pistasj, er som hentet ut fra drømmene. Det er i utgangspunktet ren og enkel mat, men ingrediensene er luksuriøse i smaken, kjøttet smørmørt og kombinasjonen rett og slett genial, særlig med en Côte de Nuits-Villages fra Sylvain Loichet som sidefølge.

Byløvene velger også fisk på bordet, og her gir chefen oss valgets kvaler. Sjøtunge med kantareller eller piggvar? Kanskje en fjellørret? Det ble pannestekt piggvar med bakt jordskokk, som servert med det som egentlig er en klassisk aspargessaus – sauce maltaise – var en perfekt hovedrett. Blodappelsinen i hollandésen ga syre nok sammen med kjørvelen, og piggvarens saftige fasthet var av ypperste kvalitet. Byløvene ble skjønt enige om at dette var noe av det beste franske de har fått servert i Oslo, en by som med en rekke brasserier etter hvert har tatt den store kontingenten av frankofile på alvor.

Prisen på fisken er 275 kroner, mens skogduen koster 295 kroner. Det er absolutt overkommelig med tanke på resultat og ikke minst de sjenerøse porsjonene. Herfra går ingen sultne, heller ikke vegetarianere om de går for stedets skogsopp-toast med eggeplomme og gruyère. Servicen er også til å bli glad av, imøtekommende, smilende, kunnskapsrik, anbefalende og ikke minst passe diskret. Her brukes ikke for mye tid på å gjennomforklare det selvsagte, men desto mer tid på å strekke seg etter de gode kombinasjonene – når man for eksempel vil ha et godt glass vin til ostetallerkenen, som gir et nydelig utvalg av franske oster uten vikarierende innslag fra norske gårdsysterier. Gode viner til overkommelige priser fullbyrder måltidet, mens kartet også viser vei til langt mer eksklusive dråper for den som vil ha noe ekstra godt i glasset. Uansett hva man velger er Chez Colin en sikker vinner, et sted der trivselen sitter i veggene og i kjøkkenets omsorg, forvaltet av servitører som vil deg det aller beste.

Annonse