Byløvene

Dim summa summarum

Torggatas østlige perle har flyttet vestover. Men summa summarum så liker vi oss best i øst.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

4

Tordenskioldsgate 8-10

Telefon: 22 11 18 88

MAT 4

MENY  5

MILJØ  2

SERVICE  5

PRISNIVÅ  4

I andreetasje i en unnselig gård i Torggata holder Taste Of China til. Det har vært et lite stykke Kina i Oslo. Hit kommer byens kinesiske befolkning når de skal kose seg med det sørkinesiske, det kantonesiske kjøkkenets spesialitet, dim sum: Kinesisk tapas. Og selvfølgelig byens ellers matinteresserte befolkning. Den alminnelige borger kan ha passert i årevis uten å ane hva de har gått glipp av.

Derfor var det med uro vi fanget opp ryktene i Oslos lille leverandørverden om at Taste Of China skulle flytte. Men de flytter ikke, de utvider og prøver lykken i pengesterke sentrum der behovet for kjapp og god overtidsmat er umettelig. Opphavet i øst holder til i et ganske lurvete lokale, og her passer det å sitere Byløven etter sist besøk i Torggata: «Her er burgunderrøde vegger, grønn filt på bordene og plastikk på veggene, og det hele har noe loslitt over seg som om oppussing ikke har stått på menyen siden stedet åpnet for Buddha vet hvor mange år siden».

Les også: Her får du indisk gatemat "godkjent av svigermor"

Den helt nyåpnede avleggeren med det svært dekkende navnet Dim Sum, med den jålete signaturen «by Taste Of China», ligger i Tordenskiolds gate, noen spisepinnekast unna Rådhuset. Her er det nytt og glatt, men dessverre like sjelløst som en McDonalds. Lokalet er stort og har et leit kantinepreg. Svette skaiseter, dukløse, imiterte trebord og laminatgulv skaper dessverre ingen god ramme, men blomstene i vasene var friske. Det er mer enn man kan si om matkunsten på veggene.

Der Torggata vinner på skakk, rustikk sjarm, og ikke minst på sin forføreriske evne til mentalt å forflytte gjestene ut av Oslo til fjernere himmelstrøk, taper Tordenskiolds gate på billige valg og total mangel på transcenderende kraft. I Tordenskiolds gate slipper aldri følelsen av Tordenskiolds gate. En gate som preges av Heidis Bierstube tvers over gata. Lenger unna koselig kommer man ikke.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Men når alt dette er sagt om interiørets tilkortkommenhet, så skal vi forte oss å legge til at betjeningen var kjempesøt. Den unge fyren, opprinnelig fra dim sum-hovedstaden Hongkong, hadde glimt i øyet nok for to og tok med smittende humør svært godt vare på oss. Vi utfordret han på å sette sammen en pakke til oss, en øvelse han åpenbart var vant med. Og da vi var kommet opp i ni ulike retter satte vi strek, og så tok det bare få minutter før de dampede munnfullene begynte å komme. Siden vi var to er det grunnleggende mystisk at alle retter kommer i doser på tre. Nesten alle. Kveldens hverdagskomiske høydepunkt kom da vår mann kelneren skulle forklare hvorfor alle retter kom i tre. Det er nemlig i Kina som i de fleste andre kulturer, tallet tre er magisk. Med stor innlevelse forklarte han om himmelen, jorda og mennesket, og i en utsøkt balanse mellom ord og handling løftet han så av lokket for å understreke poenget og der hvilte fire – 4! – dampede dumplings med svinekjøtt. Han tok det pent, og innrømmet at han ikke ante hvorfor.

Les også: Et aldri så lite norsk-japansk eventyr på Løkka

Vi skal ikke gå i detalj på de ni rettene, men fy scampi! Vi vil generelt si at alt fyll med scampi verken er særlig godt/interessant eller særlig etisk, den er snarere så uetisk at man nesten mister matlysten, men som vår kelner så treffende uttrykte det: Det er ikke forbudt! Men vi kan anbefale det fullverdige, men sikkert dyrere norske alternativet kalt reker. Men det valget får ikke gjestene. Ennå? Så styr klar av scampi. Bedre i smak falt nevnte svinevariant med sesamolje, vegetarvarianten rispasta med spinat og gulrot, og ikke minst dampede og friterte ravioli med biffyll, vårløk og ingefærsaus. Sistnevnte var favoritt sammen med virkelig langtidskokt bibringe (i Norge mest brukt til pølsefyll og grytekjøtt), men veldig godt med kinakål og oksekraft.

Uten tilsetninger er dim sum ikke på noen måte spicy mat, nede i det varme sør der denne maten stammer fra, er det ikke heftige krydder man mest trakter etter. Men våre ganer trengte litt hjelp fra en utsøkt chilidipp. Vi prøvde oss med et glass Riesling til, men den manglet syre og kollapset i møtet med maten. Raskt bestilte vi et par av den legendariske kinesiske tsing tao-ølen, som var en grei følgesvenn. En viktig aha-opplevelse gjorde vi oss underveis ettersom rettene nesten hopet seg opp på bordet: Alt er bedre lunka enn rett fra damping. Prøver man å jafse i seg de kokhete bitene for tidlig, blir det meste av smaksopplevelsen borte og sansene er mest opptatt av ikke å brenne seg. Så vårt råd er å være litt tålmodig.

Dessert? Valget satt langt inne, for ni porsjoner dim sum på deling er mye mat, men vår mann for kvelden nødet oss på å teste ut en lett søtlig dim sum-variant, dampede hveteboller. Det var en bolle for langt for vår del. Den papp- og gummiaktige konsistensen var ikke noe for allerede mette mager.

Vi håper Dim Sum lykkes i sitt støt vestover, for maten fortjener et større publikum. Men neste gang går vi opp i andreetasje igjen.

Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her