Eik Annen Etage
Stortingsgata 24-26
Tlf. 21547970
Mat 6
Meny 4
Miljø 6
Service 3
Prisnivå 6
- Her kan jeg godt bli sittende en stund, det er nesten så en blir slått i bakken, sa Løvinnen, og beundret det nyoppussede lokalet med stjerner i blikket. Byløvene hadde fått bord midt i lokalet, ved en polstret plysjsofa som buktet seg i halvsirkel gjennom den romslige spisesalen.
Høyt over oss hang en omfangsrik prismekrone, som funklet svakt i det sparsommelig opplyste lokalet. På veggene hang moderne kunstfotografier, på en mørk bakgrunn av blåsvart fløyelstapet. Tunge gardiner i beige rammet inn vinduene, hvor vi kunne se Nationaltheatrets flombelyste fasade og paradegaten Karl Johan i høstmørket.
I jappetida midt på 1980-tallet var Annen Etage på Hotel Continental en av Oslos mest fornemme spisesteder. Restauranten oppnådde berømmelse med en stjerne i den franske Michelin-guiden, og ble løftet fram av nyrike finansakrobater som trakk gullkortet uten tanke på morgendagen. Bakrusen var nådeløs, og Annen Etage havnet snart i skyggen av sin langt mer berømte søsterrestaurant i etasjen under, Theatercaféen. For fem år siden ble stedet imidlertid reddet fra kanten av stupet, da restaurantkongen Ole Jonny Eikefjord og hotellkongen Petter Stordalen overtok driften. Tidligere i høst fikk restauranten enda en ansiktsløftning, og framstår nå som en anelse friskere i fargepaletten enn før. Men fortsatt er det en stilfull atmosfære av luksuriøs ekstravaganse som dominerer.
- Prisene er mer folkelige enn det eksklusive lokalet skulle tilsi, sa Løven da han fikk se menyen, et enkelt ark med en tre- til femretters meny på den ene siden og en sesongbasert julemeny på den andre. Ukens meny virket forlokkende, og 595 kroner for en femretters på en finere restaurant er ikke hverdagskost. Annen Etage tilbyr to vinpakker i to forskjellige prisklasser, noe som i seg seg selv er prisverdig. Løven valgte den rimeligste varianten, til svært sympatiske 495 kroner. Den eneste utfordringen var at den ene hovedretten var med svinekjøtt, noe Løvinnen overhodet ikke kan like. Å be om en tilpasset meny pleier ikke å by på nevneverdige problemer, i hvert fall ikke på en restaurant i denne kategorien. Men avvisningen fra vår svensktalende servitør var kort og kontant.
- Nei, vi har nok ingen andre alternativer hvis du ikke liker svin. Men du kan jo bestille fireretters i stedet for fem.
Etter litt om og men lot hun seg likevel overtale til å forhøre seg med kjøkkenet, bare for å være på den sikre siden.
- Jo, de sier du kan få den servert med oksebryst i stedet, og med det samme tilbehøret, sa servitøren.
Det var mye som tydet på at hun var helt fersk i faget, og at kommunikasjonen med kjøkkenet hadde vært særdeles mangelfull.
Etter litt ventetid fikk vi noen utvalgte smakebiter fra kjøkkenet: Knasende sprø vårruller i miniatyr, fylt med finhakkede grønnsaker og deilig andeconfit. En krem på matjessild og crème fraîche, som var syrlig og smaksrik. Samt en skål friterte baconsvor med en sennepsbasert dip. At servitøren ikke bemerket at bacon er svin så godt som noe, kom ikke lenger som noen overraskelse.
- Her får vi bare følge med så godt vi kan, og heller styre unna når det trengs, sa Løvinnen, og forsynte seg med en ekstra bit av brødet vi hadde fått servert først, selv om det framsto som daggammelt og tørt.
Men herfra og ut var det bare fryd og gammen. Den første forretten var en carpaccio med tynnskårne skiver av rå kveite, servert med østersskum og østersvinaigrette, tørket og syltet ingefær, agurkkuler og avokado. Det kunne fort blitt litt for mange elementer i en og samme rett, men balansen mellom de ulike smakene og ingrediensene var mesterlig gjennomført. Det samme gjaldt forrett nummer to, tempurafriterte torsketunger med parmesan, dill og eggekrem. Hovedretten av fisk var bakt torsk, servert med chorizosaus og toppet med syrlig brønnkarse og sprøstekt chorizo. Samt syltede blomkålskiver, kokte erter og blader av romanescosalat. Igjen en rett med mange kontrasterende smaker, uten at det opplevdes som overlesset. Bare godt.
Den langtidsbraiserte svinekjaken viste seg å være ekstremt saftig og opplevdes som magert, etter at kjøttet hadde fått tilbringe hele to døgn i ovnen. Også Løvinnen var fornøyd med sitt overraskende møre oksebryst, som etter alt å dømme var noe kjøkkenet hadde i bakhånd for gjester som av ulike grunner ikke spiser svin. Retten var dessuten smakfullt komponert med savoykål, jordskokkpuré og glaserte sennepsfrø som tilbehør.
Avslutningen av måltidet besto av et fat med mange gode oster, som morbier, chèvre og roquefort. Et lite trekk for husets versjon av den flytende osten époisses, muligens hadde en halvtime til med romtemperering gjort susen. Men desserten var helt utsøkt, en yogurtpanacotta smakssatt med brunost og et overdådig tilbehør av tyttebærgelé, is, multer, tyttebær og karamelliserte hasselnøtter.
Regningen føyde seg pent inn i rekken av hyggelige overraskelser denne kvelden, rundt 2000 kroner for to femretters menyer, én vinpakke og ett glass vin. Det er ikke mange andre steder du kan spise så godt i så luksuriøse omgivelser.