Værmeldingen fra Yr.no for Halden

Les langtidsvarselet for Halden de neste 8 dagene

Halden kommune ligger lengst sørøst i Østfold fylke, ved munningen av Tista i Iddefjorden

Halden ble opprettet som kommune i forbindelse med innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Den fikk mindre byutvidelser fra Berg i 1909, 1936 og 1950. Halden ble slått sammen med  de tidligere kommunene Idd og Berg i 1967 og fikk året etter én gård overført fra Skjeberg.

Kommunen grenser til Sverige i sørvest, sør og sørøst, til Aremark i øst, Rakkestad i nord og Sarpsborg i nordvest. Tettstedet Halden ligger langs Tista fra Iddefjorden til Femsjøen, med bysenteret omkring munningen av Tista.

Natur

Berggrunnen er i hele kommunen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden sør for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–sørøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag. Ellers sprekker på tvers av strøkretningen med bl.a. Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.

Det store raet går gjennom kommunen fra nordvest til sørøst og er særlig tydelig i Rokke nordvest. Lenger sør demmer raet opp flere store sjøer, bl.a. Femsjøen. Tista (nedenfor Femsjøen) og Steinselva (ovenfor Femsjøen) danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til botnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og sør store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sørøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.

Bosetning

Tross industriutviklingen og tre mindre byutvidelser, hadde Halden kommune på grunn av trange bygrenser og stor utflytting fra bykjernen til Berg og Idd, færre innbyggere like før sammenslåingen i 1967 enn den hadde omkring 1900. Befolkningen etter de nåværende grenser viste vekst fra knapt 7700 i 1801 til 22 150 i 1900, men stagnerte så frem til slutten av 1940-årene.

Ennå i 1946 var folketallet bare 22 550, men vokste med gjennomsnittlig 0,7 % årlig frem til midten av 1970-årene da veksten ble avløst av stagnasjon/tilbakegang frem til først i 1990-årene. Siden har kommunen igjen hatt vekst i folketallet, i tiårsperioden 2004-14 med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig mot 1,0 prosent i Østfold som helhet.

Størstedelen av Haldens innbyggere i den sammenhengende bymessige bebyggelsen omkring bysenteret. Andre tettsteder er Isebakke og Sponvika ved Iddefjordens munning. I alt bodde 86 prosent av Haldens befolkning i tettsteder i 2013 mot 85 Østfold prosent i Østfold.

Bybeskrivelse

Bykjernen ligger på begge sider av Tista, som deler byen i nordsiden og sørsiden. Forbindelse mellom bydelene ved broer (to i sentrum og én i Tistedalen).

Bebyggelsen brer seg utover ved munningen av Tista, særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedalen, 3–4 km fra bysenteret.

På sørsiden ligger den opprinnelige byen (Empirebyen) med til dels gammel og godt bevart bebyggelse, bl.a. Toldboden. Her er også havnen, jernbane- og busstasjon, byens torg. Nordsiden har flere villastrøk. Gjennom begge bydeler går hovedgaten, Storgata, med de viktigste bygninger, forretningsstrøk, byens park m.m.

Næringsliv

Industri er etter offentlig administrasjon og tjenesteyting den største næringen i Halden med 20 prosent av de ansatte ved byens arbeidsplasser, 27 prosent inkl. bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2013).

Skotøy- og porteføljeindustrien, likeledes tekstilindustrien var tidligere betydelige industribransjer i  Halden, men de aller fleste av bedriftene i disse bransjene har måttet innskrenke eller nedlegge produksjonen etter 1960-årene. Byens eldste industribedrift var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813; den ble nedlagt 1971.

Det har siden 1970-tallet vært betydelig industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene. Størst har satsingen vært innen treforedling, elektroteknisk industri, Institutt for energiteknikk (IT-elektronikk) og kjemisk industri. Ny industrien og annen næringsvirksomhet ligger for en vesentlig del på Sørlifeltet vest for bysenteret og i Tistedalen.

Viktigste industribransjer i dag er verkstedsindustri (særlig elektroteknisk og elektronisk industri med bl.a. Nexans Norway, en av verdens ledende kabelprodusenter og metallvareindustri), treforedling (bl.a. Saugbrugsforeningen tilhørende Norske Skog) og kjemisk/farmasøytisk industri (bl.a. legemiddelkonsernet Pharmacia & Upjohn og plastindustri) med henholdsvis 43, 25 og 21 prosent av arbeidsplassene i industrien.

Halden er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 157 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen. Kraftverket med høyest snittproduksjon er Tistedalsfoss kraftverk (i drift fra 1955). I Månefjellet nordøst for bysenteret ligger Haldenreaktoren. Halden er en viktig havn for treforedlingsindustrien, med hovedvekt på import av trevirke og eksport av papir.

Samferdsel

Halden har jernbaneforbindelse med Oslo og utlandet over Kornsjø (Østfoldbanen). E 6 (Oslo–Göteborg) går over Svinesund, noe vest for bysenteret.

Rv. 21 tar av fra E 6 og går gjennom bysenteret og videre langs Haldenvassdraget nordover. I tillegg til E 6 fører en riksvei og tre fylkesveier over grensen til Sverige: Rv. 22 til Holtet med forbindelse sørover til Hällevadsholm på E 6, Fv. 101 over Kornsjø i sørøst, Fv. 106 over Allingmo i øst og Fv. 102 over Tyslingmoen til Strömstad i sørvest.

Rv. 22 går gjennom bysenteret og nordover til Rakkestad og Lillestrøm.

Historikk og kultur

Halden har spor etter forhistorisk bosetning, bl.a. boplass fra steinalderen ved Folkåa sør for Aspedammen stasjon i Idd. Særlig rike funn fra bronsealderen og jernalderen (helleristninger ved Idd kirke og vest for Jellhaug i Berg, jernaldergrav ved Idd kirke). Jellhaug er en av Nordens største gravhauger, ca. 90 m i diameter, 10 m høy, fra ca. 750 e.Kr. Flere av funnene vitner om nær kontakt med Bohuslän og Dalsland.

Halden ble grunnlagt 1665 og kalt Fredrikshald etter kongen, Fredrik 3, etter at byen hadde slått tilbake angrep av svenskene 1658, 1659 og 1660. Navnet ble 1929 endret til Halden.

På sørsiden av byen finnes flere fredede bygninger, bl.a. Sjøbodene fra ca. 1830, fredet 1983. På nordsiden ligger den gamle Bockrammgården fra 1767, fredet 1923, Søylegården fra ca. 1830, fredet 1923.

I byen finnes en rekke historiske minnesmerker, fremfor alt Fredriksten festning på en høyde sørøst for bysenteret. Her er kultur- og krigshistorisk museum.

Vest for bysenteret ligger Rød herregård, hvis eldste del antakelig er fra 1600-tallet; restaurert 1902–04. Her ligger administrasjonen til Halden historiske samlinger. Sentralt i bysenteret på nordsiden ligger Fredrikshalds teater fra 1838. Gjenåpnet etter omfattende restaureringsarbeider 1982 og er i daglig bruk.

Middelalderkirker i Berg, Rokke og Idd. Hovedkirken i Halden, Immanuels kirke, er en korskirke i tegl, bygd 1833 i sen-empire.

Kommunevåpenet (bestemt 1665) er en oval, med en gull soldat stående på brunt berg mot en blå bakgrunn; sikter til Fredriksten festning.

Navnet Halden kommer av norrønt hallr el. hǫll, 'bakke, skråning'; d-en er kommet til som følge av dansk påvirkning.

Kilde: Store Norske Leksikon