Annonse
EN PERLE I HAVET: Väderöarna utenfor Fjellbacka er en perle mange nok «kjører forbi» når svenskekysten skal nytes.

TURTIPS: Svensk skjærgårdsidyll

På Väderöarna utenfor Fjellbacka har små, røde hus holdt stand mot vær og vind i ggenerasjoner.

Annonse
Halden24

Østfolds skoger, fjell og kyst er en delvis uåpnet skattkiste, mener turgåer og forfatter Linken Raeng, som gjerne deler sine oppdagelser. Hun deler i høst fem turer fra sine to bøker samt fem nye turdestinasjoner med Dagsavisen Østfolds lesere. Her er høstens siste turtips.

Les også: Spor etter istid og havets skjebner
Les også: I motstandsmenns fotspor
Les også: Gravskikk-historie fra oldtiden
Les også: Fjære sjø baner vei til Danmark
Les også: Fargerik fottur til topps
Les også: En padlers paradis
Les også: Steinhoggernes sumpskog
Les også: Oldtidsminner i Europa-toppen
Les også: Engelske følelser i Halden
Les også: Linken gir deg turtips fra Østfold gjennom høsten

I Skagerrak ligger en perle de fleste kjører forbi når svenskekysten tas i bruk som rekreasjonssted.

Et dumpt sus fra havet, en evig vind som stryker over fjellet og forsvinner i det fjerne, en fyldig lukt av salt sjø og hav, en himmel like åpen som evigheten selv. Og i Väderöarna Värdshus er stemningen lun og hjemmekoselig.

Å krype opp i sofaen med en kopp varm kaffe og en god bok føles naturlig i det eneste gule huset på Storön, som er en av mange karrige øyer i den bohuslänske skjærgården. Her er det akkurat passe mange gjester, og akkurat passe uhøytidelig og avslappet. «Andas inn, andas ut. Och njut».

Bølgedans

Båtturen bringer oss i kontakt med elementene. Det banker og slår i båtkroppen når vi farer av sted over bølgene, mellom holmer og skjær. På noen av dem ligger flotte sommerhytter; det er tidligere helårsboliger, men i dag er det få fastboende her ute.

I Dynge finnes det eksempelvis bare én person igjen av et lite samfunn på 50-60 personer. Det er en nesten umulig tanke; å bo her alene hele året, med kun måkene som selskap og en snarvisitt av postbåten ved brygga hver dag. Går det virkelig an? Savnet etter mennesker og fellesskap må da bli stort? Eller kanskje ikke.

Badestamp og badstue

Etter en halvtime på vannet stiger vi i land på brygga nedenfor Väderöarnas Värdshus, der vi tas varmt imot og ønskes velkommen med litt informasjon om stedet og forholdene her ute. Vi vises til rommet, bestiller tid i badstua og badestampen og legger ut på vandring over lavmønstret fjell, der lyngen trassig klorer seg fast i bergsprekkene.

Det er knapt med vegetasjon på øyene. Her overlever nok kun naturens mest hardføre arter. Vi finner gulnet gress, bugnende mose, avblomstret lyng og noen typiske kystplanter, som strandnellik i kløfter og fjellsprekker, under turen. Ved vertshuset står noen krokete trær i hagen, mens hardføre hageplanter trives i det skjermede miljøet mellom de gamle husene. I et lunt bed blomstrer faktisk ringblomstene fortsatt i gult og oransje.

Fra bergtoppene betrakter vi den storslagne utsikten og nyter den friske lukten av sjø, inntil en tåke sakte kommer sigende inn fra havet, dekker til sola, lager dråpeperler på fjellet og demper alle farger og all utsikt. Konturene blir borte; hustakene nedenfor oss synes som små, grå linjer i den fuktige, rå kulda. Det føles pussig å bli pakket inn på denne måten.

Dukkert i november

Fra naturen går vi rett til dekket lunsjbord og nyter havets delikatesser i en varm stue. Salatbuffeen utgjør forretten, deretter serveres laks med ris.

De karrige forholdene og den stramme, nakne naturen til tross; det føles på en måte fruktbart og blomstrende her likevel. Stedets atmosfære er fantastisk, i likhet med maten. Stressfølelsen slipper taket og vi begynner å puste igjen. Skuldrene har sunket ned der de skal være i det vi rusler i medbragt badekåpe til den vedfyrte badstua på brygga. Her blir det veldig godt og varmt, og snart har alle i badstua også vært i sjøen og tatt en dukkert – i november! Dampen står av kroppene når nakne føtter løper avsted over svabergene. Havsbadet kjennes deilig forfriskende og ekte – ikke minst fordi vannet er så salt at det svir i øynene. Mens badestampen tar imot avkjølte kropper siger kvelden på. Da sitter vi og kikker på havet, gleder oss til middagen og en god natts søvn, lytter til bølgenes evige, dumpe brus og bevitner at stjernene sakte tennes langt der oppe på den dunkle kveldshimmelen – harmonisk og vakkert.

God tur!

TURFAKTA

* Storö er den største av øyene i arkipelaget og ble før brukt som losstasjon.
* Väderöarnas Värdshus tilbyr overnatting og helpensjon, vedfyrt badstue og badestamp. Båttur og opphold bestilles i forkant.
* Veibeskrivelse: Kjør E6 nedover i Sverige, følg skilt til Hamburgsund. Båten ut til Väderöarna ligger like ved kabelferja over sundet til Hamburgö. Parkering i nærheten av brygga.
* Denne turomtalen er hentet fra boka Turgleder i Østfold og Bohuslän.
* For flere turtips: tur­perler.wordpress.com.

Annonse