Halden

Tom Roger Aadland til Halden med nynorsk Dylan

– Jeg var heldig som gjorde det på nynorsk. For da ble det «nett som ei kvinne». Det hadde ikke blitt det samme med «akkurat». 29. september spiller han på Siste Reis.

Tom Roger Aadland grunner under kjennetegnet sitt, den svarte hatten, over det på nytt å skulle gjøre Dylan på norsk. At nynorsk ofte har kortere ord, passet bra for en kar som sterkt hevder at Dylan er en syngende dikter som skal lyttes til, ikke leses.

– Det klanglige er en svært viktig del av det. Hører du på de gamle bootlegene, innser du at han prøver seg frem med ordene, vrir dem videre. «Shakes» blir til «aches», smiler han skrått og legger til:

– Man klarer ikke helt bestemme seg for om det er høykultur eller gatepoesi.

I hodet

Det er altså Bob Dylans syvende studioalbum «Blonde on Blonde» fra 1966 som Tom Roger Aadland gøyv løs på denne gangen – i den grad den tilsynelatende stillferdige haugesunderen kan tros å gyve løs. Han satt iallfall i sofaen hjemme med en gitar og nærmest tenkte frem oversettelsene, tolkningene, av de 50 år gamle Dylan-låtene.

I tråd med tanken om at Dylan er en syngende dikter, var ikke penn og papir et valg som føltes rett.

– Det meste foregikk i hodet mitt. Jeg sang linjene jeg skulle oversette, leste dem ikke, selv om det å synge setninger i melodi er surrealistisk. Det er lystbetont å sitte med ord, leke. Nesten fysisk.

Aadland begynte sin Dylan-reise med «Blod på spora» i 2009, der han vant hjertene til selv hardbarkede dylanologer med sin tolkning av 1975-skiven «Blood on the Tracks». Han hadde tenkt å vente lenger enn syv år, sier han til NTB.

– Gjendiktning er en sidebeskjeftigelse. Men jeg så lyset med et par Dylan-album.

Uten vaskeseddel

Med det mener Tom Roger Aadland at han innser at han vil komme i mål. For det er ikke gitt. På «Blondt i blondt», som den norske tittelen til slutt ble («det var nesten det aller vanskeligste, ingen vet hva tittelen betyr, og mange skrev til meg med sine meninger»), slet han med «Sad-Eyed Lady of the Lowlands».

– Den var fjelltoppen som lenge føltes umulig. Så ble det inspirert, det var nesten som å skrive en låt. Ordene bare kom, sier Aadland, som fikk dem til å handle om «Sorgsame kvinne ifrå Jæren» med en hærskare vidunderlige, norske ordbilder.

– Tekstene hans er ikke så mystiske. Dylan bruker veldig konkrete bilder, og man behøver ikke egentlig forstå dem. Jeg tror ikke Dylan følte behov for noen vaskeseddel, det er mer som film. Det fulgte ikke tekstark med platene hans før på 1970-tallet, sier Tom

Roger Aadland, som imidlertid fulgte Dylan i én ting:

– Han bruker mange sitater som han plukker fra en felles referanseramme, og jeg prøver å gjøre det samme på norsk. Med levende rammer setter du ting i sving hos lytterne, i motsetning til om du bare bruker ukjente begreper, sier Aadland – som erstattet Shakespeare med Holberg, Memphis med Bergen, i «Sitje fast i Strileland med sentrumsblues i kveld», mens Dylans pillehatt ble til ..."Leopardskinnsbunadshetta di».

Alltid videre

Én ting er ordene. Men hva med musikken? Der går Tom Roger Aadland, med et sterkt musikerlag rundt seg, andre veier. Og legger «Blondt i blondt»-låtene i et mørkere, mer tåkefylt landskap enn originalen.

– Dylan skildrer en foranderlig verden, da ville det vært rart om musikken var frossen. Jeg og produsent Lars Voldsdal tenkte høyt om hver låt, hvilke det var naturlig å flytte, mens andre fikk bli litt samme sted. Dylan gjør stadig om på egne låter. Og går videre, akkurat som Bach og Shakespeare leverte varene og fortsatte. Det føles som en slags standby-velsignelse fra ham, et slags «gjør hva du vil, så lenge du vil et sted», sier Aadland.

Som naturligvis fikk den offisielle tillatelsen til «Blondt i blondt» også.

– Hvorfor gjør du dette egentlig? Du er selv inne på at dette er sideprosjekter, og at du helst vil ut med dine egne låter?

– Jeg har svart mye forskjellig hittil, men det siste tror jeg fanget det: At det er mest fordi jeg vil synge det. Jeg tror Dylan ville sagt noe lignende selv. Det miljøet som en sang er, har du lyst til å oppsøke – igjen og igjen.

Fakta / Tom Roger Aadland

* Artist, komponist og tekstforfatter f. 1964 i Haugesund
* Debutalbumet «Obviously Embraced» (2007) ble innspilt i Irland, og fulgt av «Blod på spora» (2009), hans første Dylan-gjendiktning. «Det du aldri sa» (2011) var hans egne låter på nynorsk, fulgt av «Fløyel og stål» (2012) og den unisont kritikerhyllede «Rapport fra eit grensehotell» (2015).
* Aktuell med «Blondt i blondt», en ny Dylan-gjendiktning, der Aadland har med seg musikere som Kjetil Steensnæs, Sigbjørn Apeland, Erland Dahlen og Tor Egil Kreken, og som allerede får sterke karakterer.
* Gjør solo- og duoturné (med Steensnæs) i høst til mindre scener med fokus på tekstene, før bandversjonen av «Blondt i blondt» kommer i 2017.

Konsertliste

* 17. september – Høvleriet, Haugesund
* 29. september – Siste Reis, Halden
* 30. september – Den grøne kafé, Ulvik
* 4. oktober – Rennesøy kulturuke, Rennesøy
* 5. oktober – Fugl Fønix Hotel, Etne
* 6. oktober – Odda bibliotek
* 8. oktober – Litteraturhuset, Bergen
* 12. oktober – Antikvariatet, Bergen
* 14. oktober – Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik
* 15. oktober – Fyrlykta kulturhus, Dalsfjord
* 17. oktober – Vik folkebibliotek, Vik i Sogn
* 19. oktober – Leikanger bibliotek
* 20. oktober – Sogndal bibliotek
* 30. oktober – Litteraturfestivalen Blest, Tysvær
* 3. november – Skien bibliotek
* 7. november – Lørenskog bibliotek
* 9. november – Harstad bibliotek
* 11. november – KulturHuset, Tromsø
* 16. november – Kongsberg bibliotek
* 22. november – Fjell folkeboksamling, Straume
* 23. november – Hjelmeland bibliotek
* 24. november – JoaKari, Ølen
* 26. november – HardingarT, Utne
* 3. desember – Litteraturhuset, Oslo
(©NTB)

Mer fra Dagsavisen