Halden

Smia på festningen erklært for åpen

Jan Rørbakk og Jens-Erik Wielsgaard Langstrand er glade for å være i gang, og gleder seg til å ha sine smiedører åpne.

Bilde 1 av 5

Av: Hilde Kristin Gustavsen

Thomas Buer og Jakob Sandnes Nilsen var to av de som var tilstede da festningens smie ble åpnet mandag formiddag, men de stod også først i køen da publikum fikk tilbud om å prøve og smi.

Lederen av Fredriksten Festnings Venner, Magne Rannestad, fastslo under åpningen at smia er en viktig attraksjon for festningsområdet, og han håper at smedene får mange besøk i smia i sommer.

- Først må vi få gnistene til å lage ild.

De to smedene, Jan og Jens-Erik, er ivrige i gang med å få fyr på ildstedet før essesmiingen kan starte, og publikum fulgte godt med fra ''balkongen'', et hjemmesnekret utkikkspunkt oppunder taket. Heldigvis lyktes de, ilden våkner, verktøyene kunne tas i bruk, og hamringen er i gang med en gang emnet er glovarmt.

Det kan lages nærmest hva som helst, noe utstillingene bevitner. Det er laget en lysestake av ei gammal tang, det er en g-nøkkel med fin fasong til pynt på veggen og spikrer som smedene laget tusenvis av før, produseres nå i essen av både smedene og deres lærevillige og nysgjerrige gjester.

Smia - en viktig næring:
Det var lederen av Fredriksten festnings Venner, Magne Rannestad, som stod for den offisielle åpningen av smia, og selv om den har vært i bruk tidligere så anses den nå som offisielt åpnet.

- Smeden var i sin tid veldig viktig for Fredriksten festning, og tidligere lå den der det i dag er toaletter, kan Rannestad fortelle.

Han forteller også litt om oppgavene smeden hadde på festningsområdet tidligere, og legger ikke skjul på at han er glad for og endelig åpne smia for publikum.

- Vi håper at dette stedet kan bli en attraksjon for publikum som ferdes på festningen, og vi er glade for at disse to,

Det at smia er festningsrelatert har de fått bevis for allerede siden smedene er i gang med å reparere en av de store låsene på kommandanthuset.

Full fyr, og ivrige læregutter
Aanstadsmed Jens-Erik Wielsgaard Langstrand er i full gang med å varme emner, mens kompanjongen Jan har tråkka i gang vaffelpressa som står husets i ''2. etasje''.

De har begge to full kontroll på det de driver med, men så er de jo naturlig nok vane med å ha mange jern i ilden.

To som straks melder seg som læregutter er Jakob og Thomas, og de finner seg både briller og hansker og tar plass foran ilden.

- Sånn ja, slå sånn her, sier læremesteren og viser et glovarmt emne fram til Jakob.

- Og så må den jo ikke sprekke, presiserer han.

Jens-Erik viser, Jakob følger godt med, begge bærer på hvert sitt lange, rødglødende emne, og hammeren skal nå jobbe fram en spiker med hode. Gutta hamrer og slår, emnet mister gløden og må på nytt en tur i essen for og varmes opp, og så plasseres de på ambolten, igjen og igjen.

Hva får så to unge gutter til å få lyst til og prøve dette. Jakob er ivrig, og han er helt klar på at dette, det er moro.

- Jeg liker gamle ting, ting fra middelalderen, måten de levde på da, ja, bortsett fra alle sykdommene da, sier Jakob Sandnes Nilsen, på snart 15 år.

- Det er det enkle livet de levde som er interessant, forteller Jakob.

- De hadde mye å drive med den gangen og satt ikke bare inne i stua med mobilen sin, sier Jakob og smiler beskjedent.

Han har hatt denne interessen i over to år forteller Jakobs mamma fra sidelinjen. Dette er en dedikert interesse, så det her er ingen døgnflue, bekrefter hun.

- Han spikker treverk helt perfekte, de har metalltråd i enden, og er kjempefine, sier mamma stolt.

Jakob har akkurat vært konfirmant, og det går nok mot at det blir både kurs og utstyr for noe av gavepengene.

Nå har også Thomas Buer fått på seg hansker og briller, og er klar med et rødglødende emne i den ene hånda og en hammeren i den andre. Det bankes og slås, og det kommer stadig nysgjerrige festningsgjester inn gjennom smiedøra, for å se hva som foregår. Det er jo litt av det som er tanken også; smiebesøk.

Åpent så ofte som mulig
- Vi ønsker jo selvfølgelig å få besøk, men kommer til å henge opp et lite sperretau i døråpningen, kun for sikkerhetens skyld altså, forteller Jens-Erik Wielsgaard Langstrand.

Han skal holde kurs der og ellers skal smedene arbeide der så ofte de kan, og så håper de begge to at dette blir en attraksjon publikum vil sette pris på. Intensjonen er å ha åpent hver dag, og i tillegg ha åpent når det er arrangement på festningen som for eksempel under julemarkedet.

Smia ligger i vestre kurtine, nedenfor Dronningens bastion, og er et flott sted for utstillinger, salg og verksted for smedene og deres eventuelle lærlinger.

En smed kan lage mye fint og nyttig enten det er pyntegjenstander til hjem og hage eller bruksgjenstander som dørbeslag, hestesko og spiker som ofte blir brukt i restaureringer.

Så skjer det noe i smia igjen.

Der var Jakob i mål, han løfter opp en flott spiker, og viser frem sin nybankede og nesten selvlagede spiker, rett, spiss og fin og med et hode i enden.

Begge gutta er enige om at dette var moro, og at uttrykket ''å smi mens jernet er varmt'' ikke bare er et helt tilfeldig utsagn.

Mer fra Dagsavisen