Annonse
Sørhare (Lepus europaeus) er mellom 50 og 70 cm lang når halen ikke regnes med.

Ny art setter norsk hare i fare

En større og mindre nusselig haretype er i ferd med å få fotfeste i Norge, og sees ofte i Østfold. Sørharen kan komme til å skvise ut skogsharen. Forskere og skogeiere følger nøye med.

Annonse
Halden24

Av Newswire

Sørharen er større enn vår skogshare. På avstand ser menigmann neppe forskjell, men bakbenene og ørene er lengre, overgangen fra rygg mot hode er smalere. Den er rett og slett ikke like søt som skogsharen.

– Sørharen profitterer på klimaendringene. I motsetning til skogsharen skifter den ikke til hvit pels om vinteren. Det gjør at sørharen helst etablerer seg i områder med snøfattige vintre, det vil si lavlandet og kystnære strøk, sier Kristian Eiken Olsen, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.

Over tusener av år har den norske haren utviklet hvit pels vinterstid, noe som gjør den til et lett bytte i vintre med lite snø. Den hopper rundt som en hvit blink nede på bakken for flygende rovdyr.

Fiende

Til sammen er det rapportert inn 94 observasjoner av sørhare til Artsdatabanken de senere årene. En tredjedel er rapportert inn i 2016. Haren kommer via Sverige, og de fleste observasjonene er gjort i Østfold.

Sørharen er vanlig i Sverige, Danmark og andre europeiske land, men står på lista over arter som ikke er ønsket i Norge.

– Fremmede arter som dukker opp i norsk natur kan utsette bestandene her for sykdommer som de ikke har vært eksponert for før. Konsekvensene av det plutselige møtet kan bli store, sier Olsen.

En ny art kan også bety et nytt trusselbilde for andre arter.  

– Vi har for eksempel sett hva introduksjonen av mink betyr for bakkehekkende fugler. Der har den gjort rent bord mange steder, sier fagsjefen i Statskog.

Statskog forvalter landets største jakt- og fiskeressurser, og følger derfor nøye med på bærekraften i norsk viltbestand. Men også forskerne følger med på forekomsten av sørhare.

– Jegere i Østfold mener at de ser stadig flere sørharer. Vi får også inn bilder av dem på viltkameraer i Østfold og i tilgrensende områder i Akershus, sier forskningssjef Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Rapportene fra jegere og kameraer er viktige siden enkeltrapporteringene inn til Artsdatabanken er vanskelige å etterprøve.

Sørhare (t.v.) og norsk skogshare i vinterskrud.
Jegere i Østfold mener at de ser stadig flere sørharer. Sørhare (t.v.) og norsk skogshare i vinterskrud. Foto: Colourbox og John Lambela

Sjekker gener

Sørharen konkurrerer med vår skogshare om territorier. Og om damene.

– Skogsharene er mindre og taper i kampen om hunnene. Tilbakekrysningen, altså hvem hybridavkommet parer seg med, skjer også mot sørhare, ikke skogshare, sier Pedersen.

Det er derimot i liten grad en kamp om maten. Sørharene spiser stort sett næring de finner i jordekanter og andre områder påvirket av menneskelig aktivitet, ifølge Pedersen. Skogsharene beiter på vegetasjon i skogsområder og overlever godt på det.

– Vi har startet et prosjekt der vi sammenligner genetisk sammensetning på harer i Østfold, blant annet for å avdekke grad av hybridisering. Vi undersøker også forekomst av parasitter og andre sykdomstegn på harer fra disse områdene, sier Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mer jakt?

Midt på 1990-tallet ble det skutt rundt 50 000 harer i året. 20 år senere ligger nivået på rundt 15 000. Harejakt har gått fra å være en statusjakt for fiffen i første del av 1900-tallet til å bli noe de færreste jegere befatter seg med.

Kan ankomsten av en større og styggere haretype kanskje endre på det?

– Det vil i så fall ikke skje som en følge av at sørharen har mer kjøtt på seg. Den største motivasjonen for å jakte er utsiktene til gode jaktopplevelser. Hvis det for eksempel blir mange sørharer i et avgrenset område, kan vi håpe på en ny popularitet for harejakt, sier Kristian Eiken Olsen, fagsjef for jakt og fiske i Statskog.  

Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Statskog.

Annonse