Annonse

Nederlender fikk 4,5 års fengsel for 12 kilo heroin

22 år gammel mann fra Nederland tatt på Svinesund med 12, 1 kilo heroin.

Annonse
Halden24

Torsdag 20. august 2015 ca kl. 17.50 kom den 22 år gamle nederlenderen fra Sverige inn over Svinesund grenseovergangssted i sin nederlandskregistrerte Fiat Panda.

Tollerne oppdaget at han fraktet ca 12,1 kg heroin, skjult i bilens bakdører.

Fengsel og inndragning

Hovedforhandling i Halden tingrett ble holdt 15.desember 2016. Tiltalte møtte og erkjente seg skyldig etter tiltalebeslutningen.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes i samsvar med tiltalebeslutningen til fengsel i 4 år og 6 måneder med fradrag av 492 dager for utholdt varetekt.

Videre la aktor ned påstand om at tiltalte dømmes til å tåle inndragning av en mobiltelefon, samt til tap av førerrett for motorvogn i Norge for alltid. Det ble ikke lagt ned påstand om sakskostnader.

Forsvarer la ned påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.

Av rettens vurdering av faktum og skyldspørsmål heter blant annet:

"Tiltalte har avgitt en uforbeholden tilståelse i retten. Tilståelsen er i samsvar med sakens øvrige beviser og legges til grunn for rettens avgjørelse.

Retten legger således til grunn at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. Den 20. august om ettermiddagen kom tiltalte kjørende inn i Norge fra Sverige. Han var fører av og eneste person i en leiebil. Tiltalte ble tatt inn for kontroll, og kontrollen avdekket den mengde heroin som er omhandlet i tiltalen, nemlig 12,1 kilo.

Stoffet er senere analysert og har en gjennomsnittlig renhetsgrad på 1%."

Skulle få 28 000 Euro for smuglingen

Tiltalte har forklart at han i Nederland fikk tilbud om å frakte narkotika fra tre personer. Han aksepterte tilbudet, og møtte senere en av de tre personene og gikk sammen med denne for å leie en bil.

Personen tok med seg bilen, plasserte narkotika i bilen, og leverte så denne til tiltalte, ifølge 22-åringens forklaring.

Tiltalte kjørte så mot Norge, og hadde en viss kontakt med bakmennene underveis via mobiltelefon.

Han skulle levere heroinen i Oslo etter nærmere beskjed etter å ha passert grensen.

22-åringen hevder at han verken visste hva slags narkotika det dreide seg om, hvor mye det var, eller hvor i bilen narkotikaen var gjemt.

I avhør har han forklart at han kun var opptatt av den betalingen han skulle få for kurérjobben – nemlig 28 000 euro. Av dette beløpet skulle han få 18 000 euro ved ankomst Norge, og resten i Nederland.

Av rettens vurdering av faktum og skyldspørsmål heter blant annet:

"Tiltalte har bekreftet at det for ham ikke var interessant verken hva slags stoff eller hvor mye han fraktet. Han har også bekreftet at han ville ha påtatt seg kurérjobben selv om han hadde hatt positiv kunnskap om den art og mengde narkotika han faktisk fraktet.

Retten konstaterer på denne bakgrunn at tiltalte har utvist forsett i form av Dolus Eventualis både når det gjelder narkotikaens art og mengde.

Både de objektive og de subjektive vilkår for domfellelse er oppfylt. Tiltalte dømmes etter tiltalebeslutningen."

Retten bemerker til straffutmålingen blant annet:

"Retten tar som utgangspunkt at dersom det hadde dreid seg om 12 kilo heroin med normal styrkegrad, for en førstegangsforbryter med vanlig kurérrolle, og innførsel over landegrensen så ville  straffen vært fengsel i om lag 12 år.

Gjennomsnittlig styrkegrad for beslaglagte heroinpartier i 2015 var 17%. Dersom man omregner narkotikapartiet i herværende sak til 17% styrkegrad, så tilsvarer dette om lag 760 gram heroin.

Grensen mellom en sak etter straffeloven § 162 annet ledd og tredje ledd går etter etablert praksis ved 750 gram.

Retten finner ingen grunn til å regne nærmere på hva de tallmessige størrelser ville gi i omregnet mengde dersom man tar utgangspunkt i gjennomsnittlig styrkegrad et annet nærliggende år enn 2015, eller om man beregner styrkegraden for 2015 men holder denne sakens narkotikaparti utenfor. Retten er således uenig i forsvarerens anførsler når det gjelder relevansen av slike regneøvelser.

Retten finner at den avtalte godtgjørelse – 28 000 euro – for å levere narkotikapartiet sier mye om hvor stor mengde narkotika saken gjelder. Retten må ha som utgangspunkt at det er flere ledd enn kuréren som skal tjene (store) penger på smuglervirksomheten. For at alle ledd skal kunne tjene disse pengene, må det dreie seg om en narkotikamengde som har en meget stor gateverdi.

Retten legger således til grunn at forholdet av påtalemyndigheten helt riktig er subsumert under straffeloven § 162 tredje ledd.

Utgangspunktet for straffefastsettelsen når man tar hensyn til stoffets beskjedne styrkegrad bør etter rettens mening være fengsel i 8 år."

Strafferabatt for tilståelse og samarbeid

Tiltalte erkjente straffeskyld for forholdet allerede i det første politiavhøret, og tilståelsen og samarbeidet med politiet gir hver for seg grunnlag for en straffereduksjon.

Endelig legger retten en viss vekt på at saksbehandlingstiden har vært relativt lang. Det dreier seg om en svært alvorlig narkotikasak, hvor det også har vært etterforsket opp mot bakmenn i  Nederland. Retten finner ikke grunn til å klandre politiet for tidsbruken, men mener likevel at forholdet bør gi seg utslag i en noe redusert straff.

Alt i alt finner retten at aktors straffeforslag tar tilbørlig hensyn til alle relevante momenter, og fastsetter i tråd med dette straffen til fengsel i 4 år og 6 måneder med fradrag for utholdt varetekt.

Aktor har videre lagt ned påstand om inndragning av den mobiltelefonen som har vært benyttet til kommunikasjon mellom tiltalte og bakmennene. Tiltalte har ikke motsatt seg slik inndragning.

ktor har også lagt ned påstand om tap av førerrett i Norge for alltid. Bruken av bil har vært helt sentral ved gjennomføringen av den straffbare handling. Det dreier seg om en volummessig relativt betydelig mengde narkotika, som også har vært skjult inne i bilens hulrom.

Siktede har ingen spesiell tilknytning til Norge og derfor heller intet spesielt behov for å kunne kjøre bil her. Tap av  førerrett som påstått er etter rettens oppfatning ikke uforholdsmessig og i tråd med etablert rettspraksis. Også dette kravet tas derfor til følge.

Saksomkostninger er ikke påstått. Retten er enig i at saksomkostninger ikke bør idømmes, særlig fordi tiltalte har tilstått.

Dommen er enstemmig

Annonse