Halden

Helge Marcels skråblikk: Om regnet som falt i fjor

Da jeg var ti og et halvt år gammel i Sarpsborg, fikk jeg en utenomjordisk opplevelse.

Helge Marcels skråblikk: Om regnet som falt i fjor

Da jeg var ti og et halvt år gammel i Sarpsborg, fikk jeg en utenomjordisk opplevelse. Det var den gang halvårene var viktig. Nå som da. Du brukte halvårene til du var atten år, etter det blir det som regel hele tall frem til du passerer tyve.

Nå snakker vi om desennium mellom de runde årene, altså tyve og noe, tretti og noe, førti og noe. Litt uti femtiårene. Det er litt merkelig dette her, For alle feirer 20- og 30-årsdagen med fryd og glede. Og skulle du som noen dengang jeg var ung ikke ha funnet en livsledsager, var gjerne belønning en pepperbøsse til peppermøer eller peppersvenner, og om mulig den største som var å oppdrive på markedet for å gi en signal om at nå måtte ting på «stell». Eller for å si som noen kanskje vil uttrykke det, det fritt oversatt med ordene til Shakespeare ellers Søren Kierkegaard (fritt valg): Heller godt hengt enn dårlig gift!

En skikk som det er bare bra  er fjernet fra det moderne samfunnet der vi tilbringer vår tilmålte tid i med forskjellige samlivsformer. Men altså, tyve år, trette år, førti år og femti år feires med bravur. Og jeg har vært en ivrig bidragsyter i de fleste, både som gjest og arrangør. Men jeg har aldri deltatt i noe sekstiårslag. Og det er syntes merkelig. Det blir liksom en kunstig pause før man gyver løs på sytti- og åtti-års-feiring og så videre.

Og for en som har tilbrakt en tid i Bergen har alle feiringene vært velsignet fri for trøndere med sin fæle hjemmebrent som også kalles Karsk. En hjemmebrent som er så heslig, fæl, farlig og dårlig at de slipper å gå til bartskjærere . For i det øyeblikket de setter glasset eller «kaffe»-koppen til munnen, svir de angivelig godsakene bort det som er av hårstrå over munnviken, slik at barten tilsynelatende ser normal ut. Til stor sorg for bartskjærerne der de kommer fra. Det er vel også en grunn til at de færreste trøndere blir kremert da det er en overhengende eksplosjonsfare i forbindelse med slikt. Og det er av samme grunn man skal holde seg langt unna trøndere i forbindelse med fyrverkeri på nyttårsaften.  Ja, jeg er rasist hva trøndere angår trøndere, og jeg er stolt av det!

Inntil torsdag 1. september i Brygga Kultursal med Det Norske Blåseensemble.

Innledningsvis nevnte jeg det å være ti og et halvt år gammel i Sarpsborg. En by med en kino som het Verdensteatret. De satte opp filmen «Butch Cassidy and the Sundance Kid» med Robert Redford. Paul Newman og Katharina Ross i hovedrollene. Sistnevnte interesserte meg like lite som sy-timene skolen tvang oss til. Men musikken var levert av selveste Burt Bacharach. Nemlig med melodien «Reindrops keep falling on my head». Den hadde jeg hørt på radio, og ble fjetret med en gang. At det var mulig å lage noe så vakkert var uforståelig for meg.

Ulempen var at det var tolv års aldersgrense for å se filmen og ikke minst høre den vakre musikken. Falsk legitimasjon på den tiden var ikke tema som det er i dag for dem og som er søtten og et halvt år såvel som atten eller nitten og et halvt år. De kan streame alt de vil se av filmer. Med de har noen «no-go-soner» der det selges sterkere drikker enn brus.

For min del var det bare å satse alt på et kort, trøste eller bære og ta en stor slurk av glasset med ublandet saft. Gjøre seg dyp i stemmen for å skride til verket. Billettinnkjøpet gikk greit, det vanskeligste var å passere kinovakten  med et morsk utseende (fra begge sider), få billetten avrevet og sette seg ned på en dertil egnet plass og puste lettet ut. Hele seansen gikk greit, jeg var i paradis og fikk se en livsbejaende film som endte motsatt. Men filmmelodien, «Reindrops keep falling on my head» glemmer jeg aldri. Heller ikke den strålende filmingen i regi av George Roy Hill.

Torsdag 1. september fikk jeg et svært hyggelig gjenhør i regi av Det Norske Blåseensemble. Sammen med mange andre låter av nevnte låtskriver. Med et fremragende orkester med et kor på tre og to kvinnelige solister. En svensk og en trønder. Sistnevnte skrøt til og med av det.

I den forbindelse fant jeg ut at trøndere er ålreite dyr, for det hele var bare så vakkert. Som en ekstrabonus fikk jeg høre «Reindrops keep falling on my head» to ganger. Først innledningsvis instrumentalt deretter også vokalt i ny bunad fra orkesteret. Sammen med fantastiske fremføringer av andre låter fra Burt Bacharach. I det hele tatt en festaften.

Men jeg har også mine baktanker når det gjelder trøndere. For tenk om svenskene kommer igjen og vil prøve å erobre festningen på nytt? I den forbindelse trenger vi kanonføde. Og kanonføde fra Trondheim (som er lett antennelig etter inntak av karsk) var jo ikke dusinvare før i tiden, da det var lang reisevei som kunne ta ukevis! For skulle det bli manko på kanonføde, hvem skal vi ty til da? Aremarkinger, særpinger eller frækstinger? Samme for meg, for de er jo ikke haldensere eller viser vilje til å bli det.

I dag har vi ikke lenger det problemet, da fly, busser, tog og biler bringer oss raskt det vi trenger av sådan en art. Men det fordrer også at MDG, SV og Venstre (sammen med Fremskrittspartiet etter heisaturen i Canada med Trine og Siv) kjenner sin besøkelsestid, og ikke legger sten på byrden med for mye avgifter på transportmidler.

Da er vi klar for en ny krig med Sverige. Denne gangen starter vi fra Halden og erobrer alt fra Strømstad og mere til mot Gøteborg. Ulempen for oss i Halden blir at nærmeste kjøpesenteret blir ved Gøteborg.  Og det vil vi vel ikke da reiseveien blir lang? Så jeg tror jeg legger den ballen død.

På den annen side vil jeg bemerke at det er svært sjelden jeg gidder å dra til Sverige for å handle. Føler at jeg får tak i det jeg trenger her, noe jeg tror jeg deler med de fleste haldensere og medborgere. Jeg gidder ikke gå over bekken etter vann. Det får de som bor i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo gjøre.

Helge Marcel Bakke

Debattregler:

Halden24 ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer fra Dagsavisen