Halden

Gutteskolens historie - del 3

I 2017 er det 135 år siden Halden Gutteskole ble tatt i bruk. Egil Torgersen var elev fra 1940-1947, og forteller i en serie på fem deler om skolen og skolegang i krigs- og fredstid på landets eneste rene gutteskole.

Del 3 av 5

Av Egil Torgersen

I Del 1 av beretningen tok jeg for meg Gutteskolen, Almueskolene og Os Pikeskoles opprettelse, og videre fram til ferdigstillelse av Halden Gutteskole i Tordenskjoldsgate.

Del 2 handlet om innskrivning på skolen i 1939 og Halden Gutteskole under krigsårene 1940-45.

Del 3 handler om at vi fikk flytte tilbake til Gutteskolen, fortsatt flyalarmer, ingen ”sprit” til å fyre opp dampmaskinen på fysikk-rommet, skoletannlegen, helsesøster, ”Sunnhets-Karlsen” og tildeling av suppe og kålrot.

###

Mens tyske offiserer og soldater brukte Halden Gutteskole som forlegning hadde guttene tilhold på Os skole, der skoletiden ble delt med pikene. Fotoarkiv: Egil Torgersen.

Tilbake til Gutteskolen

Etter klage fra foreldrene  til myndighetene om at Gutteskolen måtte frigis til undervisning igjen, på grunn av altfor mye avbrekk i undervisningen, flyttet endelig  okkupantene ut.

Delvis havnet tyske soldater og offiserer i det nye anlegget på Grønland, og ellers i andre lokaliteter i byen.

I og med at gymnastikk ikke var tillatt, flyttet administrasjonsdelen inn i skolens gymnastikksal tvers over skolegården.  Skolens vaktmester fikk fortsette å bo i sin leilighet i annen etasje i bygningen.

###

Jenteklasse Os skole 1943

Fremste rekke fra venstre: Irene Bigum, Reidun Larsen, Inger Engebretsen, Karin Olsen og Gunhild Johansen, Marion Hansen, Vera Svalsrød, Berit Johnsen og Irene Olsen.

Andre rekke fra venstre: Karin Olsen,Tove Gulbrandsen,  Inger Karlsen, Karine Johansen, Else Gabrielsen, Signe Andersen, Else Andersen, Inger Svendsen og Linda Nilsen.

Tredje rekke fra venstre: Anne Sofie Persson, Myrtle Gustavsen, Liv Johansen, Åsa Sandell, Eva Ekstrand og Wenche Børresen.

Foto: Lind/ Egil Torgersens fotoarkiv

En hyllest til jentene på Os skole

En honnør til jentene!
som lot oss få låne skolelokalene
selv om vi ikke så ”noe til dere”
luktet vi at dere hadde vært der!
Lokalet var sikkert  rengjort og avluset
til vi skulle komme å ”låne pultene deres”

 Rødt kryss på taket

Så oppstår en ny situasjon med evakuering  av  beboere, blant annet rundt Damhaugen av  frykt for bombing av fabrikkanleggene på Saugbrugs.

Sykehuset på Porshøyden fikk påmalt et stort rødt kors på taket, det samme på Det katolske sykehus i Busterudgaten, dette med tanke på flyangrep.

Vår familie  ”flyktet” til Lilledalskroken i Tistedal ca 5 km fra byen, der hadde vi noen i familien som ga oss husly, da var vi på landet å følte oss trygge.

Problemet var bare at jeg måtte ut med lokalavisen hver dag, og nettopp i det området vi hadde fått påbud om å evakuere fra.

Heldigvis ble evakueringen avblåst og vi kunne flytte tilbake.

Far som skolelærer

Jeg var dog heldig  som fikk undervisning  selv om skolen var stengt.

Min far lærte meg både brøkregning, regning, skriving og lesing.

Fars skolelærer  Forstrøm skal ha sagt, at  min far Arthur William, hadde tatt over” undervisningen” i Forstrøms femte  klasse. Det var ikke noe mer å lære for han, han var best klassen.

gutteskoleklasse lærer Ola Mårud.

Gutteskoleklasse med lærer Ola Mårud. Egil Torgersens fotoarkiv

Disiplin og orden

Tilbake på Gutteskolen  kom undervisningen i gang etter hvert.

Da vi var kommet i tredje klasse, fikk vi mannlig lærer som klasseforstander. Året er 1943.

Disiplinen fra småskolen var beholdt; Oppstilling i skolegården, innmarsj i to rekker når skoleklokka ringte, av med yttertøy i gangen, og rolig gange til hver pult.

Skoleveske eller ransel måtte henge på pulten, ikke stå på gulvet.

Kom det noen voksne eller andre lærere i døren, var det å reise seg å bukke dypt.

Flyalarmer i timene fortsatte

Nesten daglig ble  vi igjen avbrutt i skoletimen av flyalarmer, og måtte ned i skolens sløydsaler, som for anledningen hadde store sandsekker plassert utenfor vinduene som skydd for  eventuelle splinter utenfra.

Timene her kunne bli lange til "faren over signal".

Vi som var avisbud fikk forlate lokalet på eget ansvar.
 
Skoletiden var hver dag fra kl. 8.30 til kl. 14.00, også lørdag.

Det begynner å bli matmangel

Det var ikke lenger  vanlig med noe mat i matboksen, derfor  ble det fra Sanitetsforeningen en avtale  med hovedmeieriet i Svenskegata om å koke og levere grynsuppe til skoleelevene en gang i uka i tredje skoletime.

Grynsuppe i medbrakt  krus og  i tillegg en skive kålrot.

Grynsuppa kom i store melkespann til skolen, og ble servert i store  emaljerte mugger.

Det var en sleiv suppe til hver kopp.

Skoletannlegen den store skrekken

Når skolebestyreren viste seg i døren med lang liste over de som skulle møte hos skoletannlegen var liksom dagen ødelagt.

Han holdt til i Fayegårdens  annen etasje, og var vel egentlig en gårdbrukersønn fra Hedemarken, med tvilsom  tannbehandler, men hadde partiboken i orden.

Utstyret kunne sammenlignes med hammer og meisel, og en bormaskin med hastighet  med kommunalt tempo, eller mors hjulvisp.

Innen han var ferdig til behandling, satt vi  stolen å kunne be til Gud både åtte og ti ganger før han begynte å rasle med tengene.

Han reklamerte for SICO tannkrem og  tysk ungdoms fremmarsj under behandlingen.

Jeg og flere av medelevene rømte fra tannlegen flere ganger, og fikk represalier på skolen i form av  å sitte igjen etter skoletid.

Dette passet meg dårlig som avisbud.

Lærerne drakk opp spriten

Hvert år var det obligatorisk  legeundersøkelse ved skolen. Vekt og mål, samt eventuelle sprøyter som vaksine.

Vi ble veid nakne, men i senere skoleår fikk vi beholde underbenklærne på.

Den mest spennende timen var nok fysikktimen. Der sto det en liten dampmaskin og ventet på å bli brukt, men den mankerte sprit for å komme i gang.

En av elevene hadde oppdaget  at lærerne drakk opp spriten.
 
Religionstimen var ved en frøken Andreassen. Hun var norskpatriot til tusen, og til stor hjelp for elevene.

Religion ble innført etter noe opphold, og det ble lest i Bibelhistorien, og  jeg kom i skade for å si i  hjemmeleksen at  "Karlmelberget" het "Karamellberget" og fikk applaus.

Tor på dør-rekka ble spurt  om det var sikkert at Gud var en mann.

Han tenkte seg lenge om før det kom et svar, og til sist sa han "hvis ikke hadde han vel het Gudrun".

I Del 4 vil jeg fortelle om da noen av lærerne kom tilbake til skolen. Det nærmet seg fredstid.

Les også:

Gutteskolens historie - del 1
Gutteskolens historie - del 2
Gutteskolens historie - del 4
Gutteskolens historie - del 5

Mer fra Dagsavisen