Her starter resultatjaget

- Det er første gangen vi har opplevd at datteren vår får med seg slike testresultater hjem i sekken. Jeg skjønner godt at foreldre kan bli urolige hvis barnet kommer hjem med bare «røde tall». For hva skal man som forelder gjøre med det? Vi vet jo ikke engang hva oppgavene gikk ut på, sier moren til en elev i andre klassetrinn ved Danvik skole.

Det datteren nylig fikk med seg hjem var en konvolutt med tre A4-ark som viste sjuåringens resultater ved vårens kartleggingsprøver i lesing og regning. Her sto hennes score, hvor lav score som ga grunn til bekymring (såkalt bekymringsgrense), samt høyeste mulige score.

Nesten karakterer

I gårsdagens oppslag i Dagsavisen Fremtiden om at stadig flere aktører tilbyr privatundervisning til elever på alle trinn, ble det problematisert hvorvidt denne utviklingen er et resultat av økt fokus på testing og resultater i offentlig skole. Elever i barneskolen skal ikke få karakterer. Men foreldre Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt mener testresultater som dette ligner faretruende på karaktersetting.

- Målet er vel heller at hver enkelt elev jobber ut ifra sine forutsetninger, enn at de konkurrerer om å ha høyest poengsum, påpeker en pappa, som ikke skjønner hvorfor tester brått har blitt eneste måte å måle elevenes nivå på.

- Dette er en umyndiggjøring av læreren, og fratar ham eller henne muligheten til å være den eksperten på pedagogikk som han eller hun er utdannet til, mener pappaen.

Ingen fast praksis

Utdanningsdirektoratet forklarer på sine nettsider at kartleggingsprøvene bare brukes til å finne ut om noen av elevene trenger spesielle tiltak for å henge med i undervisningen. Men noen klar instruks for hvordan resultatene skal formidles til foreldre og elever er ikke gitt.

En masteroppgave skrevet ved Universitetet i Stavanger i 2012, viser at praksisen er forskjellig på dette feltet. Som regel snakker læreren med foreldrene om prøveresultatene under en konferansetime, men om de ikke får dette til hender det at resultatene oversendes skriftlig. Nesten alle lærerne som ble intervjuet for oppgaven, mente for øvrig at kartleggingsprøvene stort sett ikke viste noe de ikke visste fra før.

Stressende situasjon

- Vi burde absolutt fått dette presentert i en foreldresamtale, slik at vi kunne ha valgt om barnet skulle se det. Nå åpnet vi konvolutten sammen i spenning, mens vi hadde besøk, sier en mor om testresultatene fra Danvik.

En annen forelder synes foreldrene burde forstå at en lav score også kan skyldes andre ting enn at eleven ikke mestrer oppgavene. Selv om hun setter pris på den detaljerte informasjonen, hadde hun gjerne sett at oppgaven fulgte med i konvolutten slik at det var lettere å forstå hva barnet eventuelt hadde strevd med.

Ingen overraskelser

Rektor Torunn Wister ved Danvik skole, ser derimot ingen problemer ved at resultatene ble overlevert slik de gjorde.

- Denne kartleggingsprøven kom sent på våren, slik at vi allerede var ferdige med alle konferansetimene. Siden vi regner med at foreldrene ønsker raske tilbakemeldinger, valgte vi å sende resultatene med elevene hjem. Men vi har nylig snakket om hver enkelt elev i konferansetimer med foreldrene, så jeg vil ikke tro disse tallene kan by på noen store overraskelser. Uansett vil vi ta dette opp igjen ved høstens foreldresamtaler, sier Wister.

Hun synes slett ikke prøveresultatene kan sammenlignes med karakterer, og understreker at foreldrene gjerne må ta kontakt med skolen hvis de er bekymret eller lurer på noe.

Bør heller vente

Rektoren ved Aronsløkka skole bekrefter at de ikke har noen klar instruks i Drammen kommune for hvordan prøveresultater av dette slaget bør overleveres til foreldrene.

- Men forventningen og hovedregelen er at de skal gås gjennom sammen med foreldrene i en konferansetime. Her ved skolen velger vi heller å gjennomgå disse tallene ved høstens foreldresamtaler hvis prøvetidspunktet ikke er forenlig med konferansetimene som holdes på våren, sier Kilen.

pernille.vestengen@dagsavisen.no