Vil se på jussen i helsesøsterkrav

I forslaget til økonomiplan som ble lagt fram tirsdag, foreslås det å «vurdere konsekvensene» av ny retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjeneste. Som Dagsavisen Fremtiden har skrevet, har kommunen allerede fått laget og nylig revidert en risikoanalyse som følge av at kommunen foreløpig ikke retter seg etter Helsedirektoratets faglige råd – men utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal forklarer at det ikke er noen ny analyse de ber politikerne bestille.

– Vi har fått ganske identiske tolkninger fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen av hvordan retningslinjen skal forstås. Men vi vil ha avklart det lokalpolitiske handlingsrommet, sier Jøsendal til Dagsavisen Fremtiden.

LES OGSÅ: Her hilser de førsteklassesamtalene velkommen

Før de eventuelt tar inn igjen én-til-én-samtaler med elever på første trinn, slik den nye nasjonale retningslinjen foreskriver, ønsker Jøsendal at komiteen for oppvekst og utdanning skal få fremlagt et arbeid som allerede er i gang i Senter for oppvekst (SFO). Her forsøker man å sette sammen allerede eksisterende tjenester til en mer koordinert og brukervennlig helhet, slik at de som har behov lettere skal komme inn i ubyråkratiske lavterskeltilbud. Ett eksempel er Familiehjelpen på Fjell. Dersom kommunen skal følge retningslinjen, trengs det imidlertid flere helsesøstre, har de tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund varslet om – og det vil i så fall binde opp ressurser som ellers kunne vært brukt på andre måter, mener ledelsen i Senter for oppvekst.

LES OGSÅ: Toppenhaugs historie - "Det glade vandvid" på solsiden

– Kjenner innbyggerne best

Før han ble utdanningsdirektør i Drammen var Jan Sivert Jøsendal avdelingsdirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS), med ansvar for barnehage, utdanning og videregående opplæring, og han kjenner derfor godt til dilemmaene statlige føringer kan sette kommunene i. Nå vil han ha KS-advokatenes vurdering av hva det vil si å gå fra en «veileder» til en mer detaljert «retningslinje».

– Det innskrenker lokalt handlingsrom, sier Jøsendal, og understreker at han vil gi politikerne best mulig økonomisk, juridisk og faglig grunnlag å ta avgjørelser på.

– Men Helsedirektoratet og Fylkesmannen støtter seg på faglige vurderinger. Hvorfor ikke bare følge dem?

– Det fins de som mener man bare skal følge statens veiledning, men det er ikke nødvendigvis kommunene enig i. De kjenner sine innbyggere best, og selv om man er enig om målene, kan det være at retningslinjene ikke trengs å tolkes bokstavelig. Er det manøvreringsrom, kan vi velge å bruke det, sier Jøsendal.

– Flere konsekvenser av retningslinjen er jo klare allerede, som at det vil trengs flere ansatte?

– Nja. Dette er en sektorisering der hver sektor skal ha sitt, men til slutt klarer ingen å tenke helhet fordi normer binder på hender og føtter. Det er en utfordring for det lokale demokratiet.

– Analysen dere allerede har fått laget, viser også konsekvenser for befolkningen – om man ikke følge retningslinjene?

– ROS-analysen ble gjennomført med poengskala og identifisering av kompensatoriske tiltak. Det har Drammen kommune fulgt. Så vil den sikkert bli fortolket ulikt gitt hvem som leser den, men den er gjennomført av dem som har ansvar for helsetjenester for barn og unge.

– Bindende, men gode råd

I Røyken har de også i flere år satset tverrfaglig i det forebyggende arbeidet for barn og unge, men jobber likevel med å innføre individuelle helsesøstersamtaler på første trinn, slik Dagsavisen Fremtiden omtalte lørdag. Avdelingsleder Kjersti Sommerstad Juveli er enig i at retningslinjen er utfordrende.

– Jeg ser hva han mener. Retningslinjen er veldig konkret for eksempel for samtalene på første og åttende trinn, langt mer enn veilederen vi hadde tidligere. Men vi ser det som mange gode råd til hvordan å utføre tjenestene, selv om veilederen kanskje ga mer spillerom til egne løsninger. Selv om det meste er «bør» og «kan» er denne mer bindende, sier Juveli.

Hun mener de nå har fått et bedre dokument for det som er dagens situasjon. Dessuten understreker hun at det tar tid å forebygge og få alt i etablerte systemer.

– Og det vi foreløpig ikke får til, forankrer vi med kommunelegen. Der vil jeg nå i november be om hans vurdering av den faglige forsvarligheten ved å legge individuelle helsesøstersamtaler inn i en førskoledag, slik vi planlegger, sier Juveli.