Annonse
I valgkampinnspurten er hvileskjærene få – for stortingsrepresentant Lundteigen (Sp). – Jeg må jo ut der ting skjer og folk er, for å lære og forstå. Jeg sier som Ivar Aasen: «Ein finn ikkje noko før ein kjem der det er».

– Vi må stole på folk

I en alder av 64 er Per Olaf Lundteigen (Sp) fortsatt den hardest arbeidende bonden i byen.

Annonse
Lokale nyheter

HVEM: Per Olaf Lundteigen (64)

HVA: Toppkandidat på Buskerud Senterpartis stortingsliste

 

Fortell litt om deg selv og hva du står for politisk.

– Jeg har vært samfunnsengasjert siden tidlig 70-tall og prøver å følge med på tida vi lever i. Denne sommeren har jeg jobbet med unge i Natur og Ungdom, for bedre å skjønne hvordan de tenker. Samfunnet lever og endres, men desto viktigere blir det å ivareta både røtter og vinger – det vil si forankring og nyskapning. Det kan høres ut som en klisjé, men jeg ser på meg selv litt som en gartner, som får lov til å være med på å dyrke og forme samfunnet vårt. Jeg er veldig privilegert, som har fått denne muligheten til å forstå så vel Buskerud, som Norge og verden rundt oss bedre. Om jeg skal prioritere kampsaker ligger det å skape trygghet for folk helt på topp. Også er jeg Vestfossen-patriot.

 

Les også: Stortingskandidaten Trond Helleland (H)

 

Nevn tre gode grunner til å stemme Sp.

– Vi vil desentralisere Norge, sikre et trygt arbeidsliv – og er det jordnære, grønne alternativet.

 

Les også: Stortingskandidaten Martin Kolberg (Ap)

 

Hvilke buskerudsaker er viktigst for deg?

– Drammen må være den administrative hovedstaden – også i en eventuell ny region. Nedre Eiker må få lov til å forbli en egen kommune. Vi lytter til folkeaksjonen som vil pakke om buskerudbypakka. Også er jeg veldig engasjert i Marienlyst-saken – og har flere ganger stilt spørsmål om denne prosessen i Stortinget. Sivilombudsmannen fastslo at det var begått feil. Men det er tydelig at det ligger mye prestisje i denne saken. Jeg mener det er utviklet en ukultur i Drammen (og et annet eksempel er sykehustomta!), der sterke økonomiske krefter vil forhindre åpen debatt før en avgjørelse tas.

 

Les også: Stortingskandidaten Jostein Rensel (KrF)

 

Hvordan ser ditt drømme-Norge ut i 2040?

– Ny teknologi gir folk muligheten til å bosette seg over hele landet. Vi har oppnådd større indre trygghet ved at vi er mindre avhengige av å konsumere stadig mer – og dermed også mindre jålete. Vi er bevisste på vår kulturforankring og har stor respekt for ulike kulturuttrykk – som litteratur, musikk og teater, fordi det speiler samfunnsutviklingen og skaper debatt og ettertanke.

 

Les også: Stortingskandidaten Rebekka Borsch (V)

 

Hva slags rolle bør Norge spille i verden?

– Norge bør være både en selvstendig stemme og et forbilde. Mange ser hit – og derfor kreves det bevissthet rundt verdiene vi skal ta vare på. Vi må aldri slutte å spørre oss selv hva vi vil med Norge. Hvordan forbli annerledeslandet – som ikke er seg sjøl nok, i en verden i stadig endring?

 

Les også: Stortingskandidaten Ståle Sørensen (MDG)

 

Hva bør Norge gjøre med oljen og gassen som er igjen på norsk sokkel?

– Vi har investert enormt i olje og gass, og bør fullføre driften. Men jeg er veldig kritisk til å lete etter nye områder for utvinning. Jeg var nylig på Havforskningsinstituttet og lærte mer om hvor sårbart havet er for forurensende aktivitet. Jeg synes det er innlysende at olje- og gassutvinningen må fases ut – og at vi i stedet må bli ledende på foredling av både fisk, planter og skog. Jeg savner en konkret diskusjon om hvordan det grønne skiftet skal skje, når fossilt karbon fases ut – og energi fra vann, vind, sol og jordvarme fases inn. I oljerusen har vi i altfor stor grad blitt konsumenter – og ikke produsenter. Dermed skapes heller ikke nok arbeidsplasser. Her ligger midt hovedanliggende mot Høyre. Jeg håper Ap og Sp kan få ting på rett kjøl igjen.

 

Les også: Stortingskandidaten Morten Wold (Frp)

 

Hva slags asyl- og integreringspolitikk bør Norge ha?

– Vi må ha en kontrollert innvandring, men Norge må ta sin andel, både av solidaritetshensyn og fordi Norge har deltatt i alle de store konfliktene som har skapt flyktningstrømmene. Samtidig kan vi ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere. Som frivillig på Lesvos lærte jeg at vi må ha en større bevissthet omkring nasjonalstatens rolle. Vi skal stille krav til dem som kommer hit, men må ikke å bli for sjølgode – og tro det norske folk er bedre enn andre. Det er så masse flinke og tolerante folk rundt om i verden, det er ingen grunn til å være så kjepphøye. I sommer har jeg hatt en eritreisk båtflyktning, med innvilget opphold i Norge, ansatt på setra mi. Han er bare 19, og moren hans er enke – og i sitt hjemland drev de med kuer. Gjett om han var flink til å jobbe da? Jeg får sånn respekt for slike mennesker.

 

Les også: Stortingskandidaten Jørgen Harboe Wilhelmsen (R)

 

Hvordan vil du beskrive de siste fire årene med Erna Solbergs regjering?

– Det har gått i feil retning. Forskjellene og utryggheten bare øker og vi har aldri før sett en så brutal sentralisering. Det er synd å si – men her har kortsiktige penger hatt forkjørsretten.

 

Les også: Stortingskandidaten Arne Nævra (SV)

 

Hvilke ting i ditt eget partis program er du mest uenig i?

– Jeg har aldri vært redd for å kritisere svakheter i eget parti, men kan ikke si det er noe i partiprogrammet jeg er veldig uenig i. Derimot har vi vært for dårlige til å kommunisere hva vi sier ja til – at vi ønsker å skape et samfunn der man i langt større grad stoler på folk. Både sykepleiere, politifolk og lærere må få lov til å tenke sjøl. Det er for eksempel hjemmesykepleieren som ser hvilke hjelpemidler brukerne faktisk trenger. Sånt skulle det ikke være nødvendig å måtte søke om – og kanskje få avslag på. Hjemmesykepleieren kunne bare tatt det med ved neste besøk. Dette ville også gjort en hel rekke yrker mer interessante. Vi må dyrke folk som tør å tenke sjøl, i stedet for å la byråkratiseringen gå over alle støvleskaft. Det er den som er der ute som vet best. Her har fagforeningene en jobb å gjøre.

Hvor mange partier har du stemt på i ditt liv?

– Ett.

Hvem er ditt største politiske forbilde?

– Anne Enger Lahnstein, for den fantastiske innsatsen hun gjorde med å holde Norge utenfor EU. Selv høyrefolk er glade for det i dag. Ellers har jeg lært mest av Kristen Nygaard, professor i informatikk.

Annonse