Annonse
variasjoner: Både mellom de enkelte skolene og mellom årskullene er det store forskjeller i Drammen. Ambisjonen er å utjevne bedre, sier rådgiver Marianne Støa. Foto: NTB SCANPIX

- Vi har et stort ønske om likere skole for alle, og er ikke fornøyd med forskjellene

Drammens åttendeklassinger får resultatpilene i lesing, regning og engelsk til å peke oppover. Niende trinn mestrer dårligere enn kullene før – men får likevel "ros".

Annonse
Lokale nyheter

Torsdag ble resultatene fra høstens nasjonale prøver på ungdomsskolen offentliggjort. For Drammen viser de såkalte «skalapoengene» oppgang i både lesing (fra 47 til 49), regning (fra 49 til 50) og engelsk (fra 49 til 50) for 8. trinn, etter en markant lavere score for åttende trinn i fjor. For dette årskullet, som nå er niendeklassinger, viser samme indikator en nedgang mot årskullet før (fra 54 til 52 i regning og fra 54 til 51 i lesing). Landssnittet er 54 i begge disse ferdighetene.

Gikk opp fem poeng

Likevel ser Marianne Støa, skolefaglig rådgiver i Drammen kommune og ansvarlig for å analysere prøveresultatene, en positiv trend om man ser fremskrittet dette årskullet har gjort fra i fjor.

– Åttende trinn i fjor hadde ganske dårlig resultat sammenlignet med det nasjonale snittet, og lå tre skalapoeng under. De utgjør nå årets niende trinn, og har en forbedring på fem poeng i lesing og fire i regning. Selv om de ligger under det nasjonale snittet på 54, kan vi likevel si at det er en klar bedring. Hun opplyser at feilregistrering for enkelte klasser også har ført til at begge trinn er oppført med ett poengs lavere totalscore i lesing enn de i virkeligheten hadde.

– For åttende ligger vi på eller over nasjonalt snitt, og det er bra til å være Drammen, sier Støa.

Jobber med språk

Støa forklarer at de primært bruker prøvetallene til å se på utviklingen kullene har fra 5. til 8. trinn, og fra 8. til 9. Alle skolene bruker analyseverktøy som utdanningsdirektoratet har laget, og for å forbedre seg før neste års kull ser de på oppgavetyper og finner ut om noen skiller seg ut negativt. Kommunen har også utarbeidet et konkret retningslinjedokument som skolene selv har bidratt til.

– Hvilke tiltak har dere satt inn for å snu pilene fra i fjor?

– Andelen lærere med høy kompetanse er økende, vi er inne i videreutdanningsprosess. Og så er det bedre sonesamarbeid mellom barne- og ungdomsskolen, spesielt for å styrke språk. Det slår nok ut på alle fag, fordi begrepsforståelse er så vesentlig, også i regning.

– Målt mot en ellers sammenlignbar kommune som Sandnes, ser Drammen ut til å ha langt større variasjoner fra år til år?

– Det har vært mye variasjon fra år til år, og er det også mellom skolene. Vi har et stort ønske om likere skole for alle, og er ikke fornøyd med forskjellene, sier Støa.

Annonse