Annonse
En av de to kaspiske ponniene som måtte avlives. Hestens bein var ødelagte av manglende hovstell. «Tiltalte viste ingen forståelse i retten for den årelange lidelsen han hadde påført hestene», står det i dommen fra Drammen tingrett.

– Vi hadde aldri sett maken

I Drammen tingrett 27. oktober tapte mannen som vanskjøttet sine fem hester i en årrekke også retten til å ha dyr – for alltid.

Annonse
Lokale nyheter

 

– Mattilsynet er fornøyde med dommen. Vi registrerer at fengselsstraffen er mye lenger enn aktor ba om, og dette viser at samfunnet mener det er riktig å reagere på slike grove brudd på dyrevelferdsloven. Vi håper dommen vil ha en preventiv effekt, sier Rita Aina Kvennejorde, avdelingssjef for Mattilsynet i Søndre Buskerud.

Tilstanden til de fem hestene ble oppdaget våren 2016. Da hadde de gått i mange år uten hovstell eller tilsyn.

– Aldri sett maken

Hestene hadde så vondt i beina at de hadde vondt for å bevege seg, og hadde bare tilgang på sølevann fra en bekk og tildels muggent høy. De hadde lus og var fulle av skitt. I retten erkjente hesteeieren at hestene ikke hadde fått hovstell siden 2008 – 2009.

– Vi hadde aldri sett maken. To av hestene hadde så store forandringer i beina at de måtte avlives. Flere av oss har hatt veldig vondt av denne saken, sier Kvennejorde.

Saken fortsetter under bildet.

ars hest

En av de to kaspiske ponniene som måtte avlives. Hestens bein var ødelagte av manglende hovstell. «Tiltalte viste ingen forståelse i retten for den årelange lidelsen han hadde påført hestene», står det i dommen fra Drammen tingrett. Foto: Privat

Til retten sa både formannen i dyrevelferdsnemnda Odd Eriksen og veterinær Hege Thorsbye Andersen at ingen av dem hadde vært borti en verre form for vanrøkt av hest.

Aktor Gülcan Øzalp la ned påstand om 90 dagers fengsel og tap av retten til å ha dyr, av alle slag, for alltid.

– Men 90 dager var også et forsøk på å få opp straffen. Når tiltalte i stedet ble dømt til et års fengsel tar jeg det til etteretning.

Strengere straff for dyremishandling

 I dommen mot hesteeieren fra Sande vises det til to saker fra høyesterett, der tiltalte for dyremishandling har endt med strengere straffer enn man vanligvis ser i slike saker.

Dyrevernsloven ble endret i 2000, etter anbefaling fra Landbruksdepartementet. Blant endringene var økte strafferammer for brudd på loven – fra seks måneder til et år. For grove brudd ble det økt fra et år til tre år.

«Dagens lave maksimumsstraff harmonerer etter departementets mening ikke med den alminnelige rettsoppfatning. Det synes som om domstolene er forsiktige med å legge seg på lovens maksimal straff, selv for de groveste brudd på loven. Departementet finner det derfor ønskelig å øke den generelle strafferammen og skjerpe strafferammen ytterligere ved grove brudd på loven», skriver departementet i sin begrunnelse.

I 2009 ble dyrevernsloven erstattet av dyrevelferdsloven, da man ønsket å presisere dyrs egenverdi – utover nytteverdi for mennesker.

«Det fremholdes at selv om denne typen saker ofte er forbundet med alvorlige personlige problemer, kan ikke personlige forhold unnskylde alle alvorlige brudd på dyrevelferdslovgivningen og generelt gi grunnlag for lavere straff. Departementet konkluderer: «Grov dyremishandling er handlinger der straffverdigheten tilsier at strengere straffer bør idømmes», het det i en av de ovennevnte høyesterettsdommene.

«Retten har ikke funnet noen eksempler i rettspraksis der vanrøkten har pågått over så lang tid som i denne sak. Tiltalte var daglig i kontakt med hestene og han lot dem lide med sterke smerter over flere år uten å gjøre noe for dem», står det i dommen fra Drammen tingrett.

Hesteeierens forsvarer Espen Wangberg mener på sin side rettens avgjørelse er uriktig – og at straffen er vesentlig for streng. Saken er anket.

Annonse