– Venstre lever på lånt tid

Hvem: Per Olaf Lundteigen (64)

Hva: Bonde og stortingspolitiker fra Vestfossen.

Hvorfor: Ble valgt inn på direktemandat fra Buskerud til sin femte periode på Stortinget i det som var et brakvalg for Senterpartiet.

Hvor godt er du fornøyd med årets valgresultat, alt i alt?

– Strålende. Vi har fått tillit fra mange som ikke tidligere stemte Senterpartiet, fordi vi er konsekvente. Så er det et stort tap at vi ikke fikk skiftet regjering, og det betyr at vi må tenke på hvordan vi skal takle den nye situasjonen. Det er veldig mange som er opptatt av to eller tre ting. Det er sentraliseringen, som må stoppes og omgjøres til desentralisering, det andre er at man er nødt til å satse på primærnæringene – det grønne skiftet – og det tredje er arbeidslivspolitikken, hvor man er nødt til å stramme opp arbeidsmiljøloven for å få tryggere rammer rundt ansettelser.

Hvordan kommer du og Senterpartiet til å bruke den styrkede posisjonen dere har fått i Stortinget?

– Til å meisle videre ut vårt alternativ til Høyre-regjeringens politikk. Vi har fått et fantastisk valgresultat i store deler av landet, og et gjennombrudd i sentrale strøk i Buskerud. Vi har ikke stått like godt siden valget i 1993, og vi skal lære av de feilene som da ble gjort. Vi skal gå fra å kritisere til å fremme egne løsninger.

Arbeiderpartiet ble valgets store taper. Hva mener du er hovedgrunnen til at de gjorde det så dårlig?

– De har ikke noen felles virkelighetsforståelse i partiet. Det er veldig sprekk i laget. En rekke saker som har vært framme, har svekket grunnplanets tillit til ledelsen. Ledelsen er veldig forsiktig med å gi av seg selv og vise tydelig hvor de står i en del saker. De har en veldig stor oppgave foran seg nå.

Hva tenker du om at Venstre nå for alvor vurderer å gå inn i regjering med Høyre og Frp?

– Det er helt logisk, fordi Venstre lever på lånt tid. Det er taktisk stemmegivning fra folk i Hordaland, og først og fremst fra Akershus og Oslo, som gjør at de kom over sperregrensa nå. Venstre er et helt unødvendig parti. Høyre kan gjøre jobben for Venstre. I Buskerud sitter Venstre igjen med en viss støtte i Røyken, Lier og Drammen, mens støtten de har hatt i Kongsberg, Ringerike, Sigdal og Ål nærmest er halvert. Det er et katastrofevalg for dem, og det er helt logisk med tanke på den politikken de fører. Vi er dannet med basis i Venstre i 1920, og har tatt med oss det beste i den nasjonale Venstre-tradisjonen.

Hva skjer med Viken-regionen og regionreformen nå som KrF er på vippen?

– Det sentrale er at Høyre og Frp ikke er for Viken. Det skal bare være et mellomsteg fram til det skal bort. Det er helt uansvarlig å bruke krefter og penger på en gedigen omorganisering som ikke skal vare. Det er en bastard som ikke vil formere seg og ikke vil leve. Nå har de ikke støtte i de tre fylkestingene, og de tør ikke si at det nye Viken-området skal være valgkrets til Stortinget. Skal vi ha tre valgkretser og et folkevalgt organ? Nå må de la prestisjen fare og la fylkene bli som de er. Det er så mye byråkrati i dag, og mye som kan moderniseres og forbedres. Vi har en enestående mulighet til å modernisere og forbedre. En rekke interkommunale løsninger kunne vært lagt til Buskerud. Fylkeskommunen bør være kommunenes samvirkelag.

Du er den stortingspolitikeren som stemmer desidert oftest mot ditt eget parti i Stortinget. Kommer du til å fortsette med det?

– Jeg fortsetter med å tenke selv og ta ansvar. Det er veldig viktig at du har evne til å si ifra når det er viktige saker som du er uenig i. Jeg angrer ikke på en eneste sak. Jeg tapte kampen om Trillemarka, men vant slaget mot tvangsvern. Jeg sa veldig tydelig ifra til egen regjering om at vi ikke skulle øke avgiften på biodiesel, og ble kalt inn på teppet hos Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, hvor jeg skulle få skjenn, men han kunne mindre om saken enn meg. Jeg sa ifra om rederibeskatningen, og i den saken kom Jens Stoltenberg bort til meg, etter at rederiene hadde vunnet i Høyesterett, og sa: «Per, du hadde rett, jeg tok feil». Man må enke sjøl. Jeg har drevet med sau, så jeg vet at man ikke kan følge flokken utfor der feil å gå

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Nei, det vet jeg da søren … Maastricht-traktaten.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å forstå det underet som er i naturen. Fødsler, blomster, sammenhengen mellom kumøkk, fluer og svaler. Å forstå samspillet i naturen gjør meg så utrolig lykkelig. Det får jeg mer og mer respekt for.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg var og er veldig beskjeden, så jeg så veldig opp til besteforeldrene mine. Én het Per og én het Olaf. De arbeidet hardt og døde tidlig.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg kan bli litt vel intens noen ganger. Det kan være et problem.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Når jeg skeier ut… Det har i alle ikke med alkohol å gjøre. Jeg drikker veldig sjelden alkohol, i alle fall i offentlige sammenhenger. Jeg misliker alle som vil ha det gøy, og som mener alkohol må være med i bildet. Jeg kan gå på restaurant og kan spandere mat på folk for å vise at jeg setter pris på dem.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

–  Jeg er privilegert, så jeg kan ha med meg demonstrantenes budskap opp på Stortingets talerstol. Det er min rolle.

Er det noe du angrer på?

–  Jeg har vært veldig privilegert og veldig heldig. Det er ikke riktig å si at jeg angrer, men et sånt samfunnsengasjement som jeg har går selvfølgelig utover tiden til dem som står deg nærmest. Det er vanskelig.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Med lederen i Norsk Lokmannsforbund, Rolf Ringdal. Så skulle vi diskutert jernbane og alternativet til privatisering.