Annonse
FOTO: PERNILLE VESTENGEN

– Tror mange døyver mye ved å kjøpe ting

André Sæther driver selv butikk, men på "Black Friday" oppfordrer han folk til å gå på byttemarked eller gi noe du allerede har lengre levetid ved å reparere det.

Annonse
Lokale nyheter

André Sæter er Framtiden i våre hender-medlem og sykkelforhandler i GreenSpeed på Strømsø.

På dagen mangeetterhvert kjenner som «Black Friday», oppfordrer han folk til å gå på Turistforeningens byttedag for turutstyr i stedet for å shoppe.

På Framtiden i våre henders Facebook står det «Hug Someone, Buy Nothing» og #boikottBlackFriday. Hvorfor det?

– Vi synes det er et kjøpegilde og et press med rabatter hele tida. Konseptet slik det oppsto i USA er utvisket, og det er ikke engang en «Friday» lenger, men en «Week». Det virker som om bransjen tar til seg alle muligheter for å fronte en eller annen kampanje, og folk kjøper ting de ikke trenger fordi det er billig – eller de tror det er billig. Man blir i stor grad lurt, for det er jo kampanjer hele tida. Har du sett klippet der NRK står på innsiden av et senter og spør den første i bølingen som stormer inn «Hva skal du ha?». Idet han løper forbi, roper han «Vet ikke!».

Det er jo ganske meningsløst. Jeg driver selv forretning, men i dag oppfordrer jeg folk til å gå på Turistforeningens byttedag for turutstyr, i byen.

De to siste årene har Black Friday-fenomenet lagt Norge for sine føtter. I fjor økte omsetningen med 10,6 prosent fra året før, og Virke anslår at nordmenn i år vil handle for 3,4 milliarder på Black Friday, i så fall rekord. Hvorfor lar vi oss rive med av dette?

– Jeg tror shopping har blitt en stor hobby for folk flest. Vi har ikke så mye annet spennende å holde på med lenger, og jeg tror mange døyver mye med å kjøpe ting. En jeg kjenner hadde plukket ut masse klær, men problemer med betalingsterminalen gjorde at hun måtte legge igjen varene i kassa. Idet hun gikk ut, tenkte hun «Deilig! Jeg fikk shoppa, men handlet ingenting!».

Som catch and release i sportsfiske!

– Ja! Det illustrerer shopping for shoppingens skyld, og ikke fordi man trenger noe. Det er også et kjempeproblem at vi reparerer så lite. I Sverige har de innført momsfritak på reparasjonstjenester, og det har også flere organisasjoner frontet her. Jeg har tidligere foreslått å innføre et reparasjons- og vedlikeholdsfag i skolen. De har kunst og sløyd, men ingen lager jo noe selv lenger. Å lære og bytte kjede på en sykkel eller reparere noe som er ødelagt kunne hatt stor verdi, gitt mestringsfølelse og kanskje blitt en hobby. Når folk har ikke ferdighetene til å reparere er det enklere å kjøpe noe nytt – på «salg».

Hvordan lærte du deg reparasjonskunsten, da?

– Jeg er selvlært på sykkel, men er utdannet flymekaniker. Litt synd å si det, sånn businessmessig, men du kan lære fryktelig mye på YouTube. De få jeg kjenner i Norge med sykkelrep-utdannelse, har tatt den i Nederland, gjerne kombinasjonen sykkel og motorsykkel.

For meg begynte det med en fascinasjon for elsykkelen, som jeg oppdaget i 2005. Jeg bestilte sykkel fra Kina og ble hekta, og tenkte at "dette må alle prøve".
Jeg skal passe på å si at jeg selv er en del av handelsstanden, men forbruket og miljøpåvirkningen en sykkel  innebærer i forhold til en bil er mikroskopisk. Mitt liv er blitt veldig kortreist, jeg gjør alt i hverdagen på sykkel, og det gjør barna mine også. Samtidig reiser jeg fortsatt litt rundt i verden – det er vanskelig å være blodidealist. Kunne selvsagt droppet å bli med guttegjengen på tur, eller kommet etter på sykkel..  men sånn verden er i dag er det slik det må bli. I framtida vil også fly bli mer miljøvennlige, vi har bare så vidt sett starten på elektriske fly.

Så ved å droppe bil flyr diu med litt bedre samvittighet?

– Håpet er at min miljøpåvirkning er positiv, totalt sett, gjennom at jeg påvirker flere. Det er jo en slags hjernvask når man først kommer i gang – for eksempel blir jeg mer og mer vegetarianer, og spiser nesten ikke kjøtt lenger, rett og slett fordi det er blitt så mye lettere å få tak i gode alternativer. For meg er det ikke noe offer. Det er de kommersielle kreftene som må redde verden.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Det er spørsmålet jeg frykter, for jeg leser jo aldri bøker! Har tenkt at jeg burde hatt et lurt svar på det liggende. Leser en del artikler på nett, mest knyttet opp mot det jeg holder på med.

Hvem var din barndomshelt?

– Eneste jeg kan komme på, er superhelten Moon Knight – Månebaronen. Har gått lite i bøker, men en god del i tegneserier, som Sprint og Asterix.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Min guilty pleasure må være at jeg reiser utenlands. Når dette leses står jeg på farta til Edinburgh for en helg med gutta – det passer jo svært dårlig på en Green Friday ...

Det gjør deg jo samtidig passe menneskelig?

– Jada. Og det skal gå an å være forkjemper for noe, og samtidig la det få være litt menneskelighet igjen.

Er det noe du angrer på?

– Helt sikkert masse. Jeg går ikke rundt og tenker på det – men jeg vet at jeg ville ha angret hvis jeg IKKE hadde satset på det jeg gjorde.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg skulle gjerne fått noen råd av Richard Branson, han har mye bra for seg. Selv om først og fremst er businessmann, har han stor sett en bærekraftig innstilling og fremtidsvisjon.

Annonse