Annonse
forfatteren: Runar Myhre har gitt ut 15 bøker, og legger ikke skjul på at han ønsker seg en forlegger. – Men jeg skriver fordi jeg synes det er moro, sier han. Mandag kommer han til biblioteket i Sande med sine fortellinger.BEGGE FOTO: ELISABETH HELGELAND WOLD

Stor på gamle dager

Runar Myhre ante ikke at hans pensjonistsyssel skulle bli så populær.

Annonse
Lokale nyheter

I løpet av fem år har pensjonert lærer Runar Myhre gjort noe av det beste han vet, han skriver bøker. Ultralokalhistorie, fra oppveksten, fra et langt bandy-liv, fra årene som lærer og mye mer.

– Jeg har tenkt at det kan være moro for ungene mine å få vite litt om hvordan det var før i tida. Jeg tror det er viktig å ta vare på de små historiene som ellers kanskje blir borte, påpeker Runar Myhre, som synes det er gøy at fok liker det han skriver.

Mandag er Runar Myhre invitert til Sande bibliotek for å fortelle fra bøkene sine. Myhre har også bodd i Sande, og kan by på mange fortellinger både fra bandyliv og årene som lærer ved Sande videregående.

– De skal ta inngangspenger også, humrer Myhre og fortsetter;

– Men det er ikke til meg, jeg tar ikke noe, dette er bare moro. Men de trenger vel kanskje å dekke noen utgifter, da.

Humor og alvor

De fleste bøkene er skrevet med et glimt i øyet og massevis med humor. Han har skrevet barnebok og han skriver dikt. Men han har også skrevet en alvorlig bok. Om krigstiden i Drammen, hvor hans mor og onkel på over 90 år har bidratt med sine fortellinger, om hvordan de opplevde de mørke årene som unge drammensere på Rundtom.

– Faren min bodde på Merket og foreldrene mine møttes på St. Hansberget, der jeg bor nå, søstera mi også, forteller Runar Myhre.

Boka fra bandymiljøet «I garderoben» fikk for få år siden bein å gå på, Myhre tror han til sammen har levert ut over tusen bøker.

Den siste boka, som kom i sommer, handler om forfatterens oppvekst i Nybyen.

– «Konnerudgata i Nybyen» kunne jeg ha trykket opp i mange flere eksemplarer, medgir Myhre som etter en runde i Sverige nå tar den kortreiste metoden og trykker i Drammen.

Med eller uten håndkle

– Det blir ikke noe penger å tjene på dette, men det har heller aldri vært målet, det er mest for min egen del at jeg skriver. Samtidig er det hyggelig at andre har glede av å lese. Mange liker å minnes gamle dager, hvordan vi hadde det, noe å kjenne seg igjen i.

– I Konnerudgata utvikla vi et eget språk, hos Erling i bua, alle kjente Erling og han kjente alle. «En i havet», er pølse i bløyta rundstykke, «med håndkle rundt» betydde at du ville ha lompe under rundstykket.

Runar Myhre forteller om et yrende liv fullt av unger, bare i Konnerudbygget, som var landets største boligblokk, bodde det 75 unger på 50-tallet.

– Boka er skrevet med min innfallsvinkel, og hvordan jeg opplevde området i min oppvekst på 50- og 60- tallet, om bygningene, menneskene og alle butikkene. Jeg har begynt nederst ved den gamle Central-tanken og gått oppover, butikk for butikk, nesten helt opp til Vestfoldbanen. Det som slår meg er jo hvor mangfoldig Konnerudgata var, det var fiskebutikk, kjøttbutikk, kolonial, kiosker, kirker og museum, oppsummerer Myhre.

– I går ringte forresten sønnen til Erling i bua, han bestilte flere bøker!

Annonse