Annonse
FOTO: Morten Brun

Sommer i kunstglass

Kari Håkonsens glassblåste kunst møter alle som drar på Nørstetangen Norsk Glassmuseum i Hokksund i sommer.

Annonse
Lokale nyheter

Hvem: Kari Håkonsen (48)

Hva og hvorfor: Hovedutstiller på Nøstetangen Norsk Glassmuseum, Hokksund i sommer

 

Kan du fortelle litt om utstillingen din?

– Hovedsakelig de seneste av mine skulpturelle arbeider, fra tre ulike serier; Hildring, BUKL! og Saturn. I alle seriene jobber jeg på grensen av hva glasset som materiale tåler. Felles for de tre er at jeg har jobbet med å utforske form, dybde, linjer, farge, lys og skygge.

Hva er ditt forhold til Nøstetangen, og hva betyr det for deg å være hovedutstiller her i sommer?

– Jeg har alltid hatt et nært forhold til, og stor respekt for glassblåserindustrien. Jeg startet utdannelsen min til glassblåser ved Orrefors glasskole i Småland, Sverige og har siden jobbet ved Randsfjord glassverk på Jevnaker. Jeg synes det derfor er utrolig hyggelig å få vise arbeidene mine ved det museet som feirer denne industriens begynnelse i Norge. I tillegg er jeg imponert over hva de får til på Nøstetangen med begrensede ressurser, og jeg er mektig imponert over all den frivillige innsatsen.

Du er kjent som en av Norges fremste glasskunstnere, hva legger du vekt på i dine arbeider?

– Jeg jobber med blåst, frihåndsformet glass både med skulpturelle og funksjonelle objekter i grenseland mellom de velkjente begrepene kunst, håndverk, kunsthåndverk og design. Som glasskunstner er jeg opptatt av de kunstneriske, materielle og tekniske mulighetene og utfordringene som ligger i glasset. Skaperprosessen foregår for meg direkte i materialet. Uttrykket oppstår i arbeidet med glasset. Samarbeidet, det fysiske og det umiddelbare i prosessen, sammen med den intense varmen skaper et dynamisk miljø som er essensielt for min kunstneriske utvikling.

Du driver sammen med mannen din glasskunstner Vidar Koksvik?

– Vi driver Klart glass sammen og har verksted og utsalg/galleri både der vi bor på Tjura i Grue i Hedmark, og på Bærums Verk. Vidar og jeg har hvert vårt kunstneriske uttrykk men samarbeider gjerne med produksjon av hverandres ting.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Hundre års ensomhet» av Gabriel García Márquez. Den fikk meg til å begynne å lese igjen etter noen år hvor jeg nesten hadde glemt gleden ved en god bok.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er mange ting heldigvis. Å sitte på trappa en sommer dag, drikke kaffe lenge og ha både mann og de to (nesten voksne) barna hjemme, mens vi planlegger et eller annet oppussingsprosjekt i hus eller hage er en av dem. En lang skitur på fjellski i strålende vårsol er heller ikke å forakte. Eller en lang skogstur med gode venninner som avsluttes med et bad i Frysjøen nå når isen har gått.

Hvem er din barndomshelt?

– Som veldig liten Anita Hegerland. Jeg ville bli og synge som henne.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker øl eller spiser masse is.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Måten vi behandler flyktningbarn som plutselig blir sendt ut fra det eneste landet de kjenner som hjemme.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke kom meg inn på boligmarkedet i Oslo da jeg bodde der på slutten av 80- begynnelsen av 90-tallet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– En som er god på small talk, eller har mange historier eller som er veldig morsom – kanskje Anne Lindmo passer inn i alle tre kriteriene.

Annonse