– Skolene bryter loven

Det kan høres puslete ut – at én elev går glipp av sju undervisningstimer i norsk i løpet av et skoleår, men hva om dette gjaldt alle elever på hele skolen – i alle fag?

Ifølge Utdanningsforbundets Julie Kvaløy og Tonje Kopstad er det akkurat dette som skjer ved minst tre videregående skoler i Buskerud – hvorav en i Drammen.

– Kort sagt kalkulerer skolene med færre timer enn pålagt når de planlegger skoleåret. Dette forklarer de med at noen timer uansett vil falle bort grunnet aktivitetsdager, Operasjon Dagsverk og lignende. Vi har kjent til dette lenge, men det nye er at flere skoler nå gjør dette helt konsekvent og systematisk – og i mye større grad. Vi snakker om fra fem til 7,5 prosent færre timer i alle fag, sier hovedtillitsvalgt Kvaløy.

Store summer

Kopstad, som er kontaktperson for videregående skoler i Buskerud, forklarer hvorfor dette blir en belastning for lærerne:

– Elevene har krav på 140 timer norskundervisning i året, men hvis skolen i stedet bare planlegger for 133 timer, går det ikke bare utover elevene. For læreren betyr dette at skolen har timer til gode, og man kan pålegges vikartimer – eller et ekstra fag. Samtidig har man like fullt ansvaret for at alle elevene når alle kompetansemål og at hele pensum er gjennomgått før eksamen. Slik kan skoler spare penger til vikarbruk og hele lærerstillinger. På store skoler kan dette medføre flere millioner kroner i innsparinger.

Kvaløy og Kopstad frykter nå at flere skoler vil følge etter, siden fylket har varslet ytterligere innsparinger.

– Helt vanlig

Ifølge utdanningssjef i Buskerud Jan Helge Atterås er det her egentlig snakk om to regnestykker:

– Elevene skal selvsagt ha timene de har krav på. En annen sak er antallet timer som legges inn i lærernes arbeidsplan. Selv om faglæreren har 95 prosent av timene i et fag, kan elevene måtte ha en annen lærer på spesielle fagdager og aktivitetsdager. For elevene regnes disse dagene inn i timeantallet for et fag, mens lærerne får noen timer for lite. Dermed kan de settes til å ta igjen dette i vikartimer.

Atterås er ikke enig i at skolene begår lovbrudd.

– Ut ifra vår lovforståelse er dette helt innenfor en rektors myndighetsområde for å holde budsjettene, sier han, og viser til den såkalte Vestfolddommen fra 2006, der Utdanningsforbundet tapte mot KS.

– Den saken handlet om antallet timer lærerne skal undervise, mens elevenes krav på timer ikke ble behandlet, fastslår Kopstad.

– I strid med regelverket

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) presiserer at han ikke kjenner til praksisen ved skolene i Buskerud spesielt. På generelt grunnlag er han likevel tindrende klar på at «timetriksing» er ulovlig.

– Det er ikke lov å planlegge for færre timer enn pålagt. Skolene kan imidlertid planlegge egne aktivitetsdager eller fagdager som en del av opplæringen. Skolen som helhet kan for eksempel bestemme at noen norsktimer brukes til en fagdag om psykisk helse, dersom innholdet i fagdagen også innebærer norskopplæring. Derimot er det ikke anledning til å planlegge for færre timer enn elevene skal ha for å spare penger.

Kunnskapsministeren påpeker også at når en skoles praksis strider med regelverket, og verken skolen eller fylkeskommunen vil ta affære, så kan man ta saken videre til Fylkesmannen.

"Timetriksing" eller "borttelling av timer":

• Når skoler planlegger for færre undervisningstimer enn pålagt for å spare penger.
• Allerede i 2007 skrev en hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Østfold på utdanningsnytt.no om hvordan den såkalte Vestfolddommen legitimerte «borttelling» av timer og fikk praksisen til å spre seg.
• Skoleiere, det vil si fylkeskommunene, henviser gjerne til denne dommen, der Utdanningsforbundet tapte mot KS i Arbeidsretten.
• Utdanningsforbundet mener det ble et smutthull i lovverket, da ansvaret for videregående skoler ble overført fra statlig til fylkeskommunalt nivå, og skolene samtidig fikk anledning til å tilrettelegge for egne fagdager, i stedet for bare å ha et fast antall timer i hvert fag hver uke.