Sjøfart og industri på Tangen

Av Tom Oddby, byarkivar

Når bilene i dag suser inn på Havnegata ved Rundtom og videre ut på Svelvikveien, er det kanskje de færreste som tenker over hvilken betydning Tangen, Nøste og Glassverket har for handel, sjøfart og industri. Navn som Merket, Støperigata, Skippergata, Skomakergata, Seilmakergata og Glassblåserveien forteller oss mye om områdets historie, men der historien i dag for det aller meste kun eksisterer i navnet.

Tangen er for det meste anlagt på den gamle storgården Kobberviks grunn, og det var her skipsfarten i Drammen hadde sin begynnelse. Kobbervik har en lang historie som havn for skipsfart og trelasthandel, og det finnes dokumenter allerede fra 1340 som omtaler handel med trelast nettopp her. Navnet Tangen er sannsynligvis en kortform av Kobberviktangen, og gjennom århundrer med skipsfart og trelasthandel – særlig med hollenderne og engelskmennene, befestet Tangen sin posisjon som skipsfartens og sjømennenes bydel. Den første kirken på Tangen ble bygget for over 320 år siden, omtrent på det stedet som dagens kirke har stått siden den ble innviet i 1854. Det er også i dette området, i Kirkebakken, at vi finner de eldste husene på Tangen. I ett av disse husene i Kirkebakken vokste for øvrig en av landets mest kjente – og mest utskjelte, komikere opp. Døpenavnet hans er Kim Roll Hansen, men de fleste kjenner han under navnet Herodes Falsk.

Bildet fra 1952 viser den sydligste delen av Tangen. Det tradisjonsrike seilmakeriet Peter Høeg har holdt til her siden 1767, og er en av Norges eldste håndverksbedrifter. Sjette generasjon Høeg driver i dag bedriften på seilloftet fra 1870. Dette er den mørke bygningen vi ser helt nede ved fjorden. Overfor seilmakeriet skimter vi Havnegata, som fra gammelt av var Tangens hovedgate fra Rundtom og til Merket. Havnegata het derfor tidligere rett og slett «Tangens Hovedgate». Lengst opp fra fjorden ser vi Skomakergata, Skippergata og Skaboes gate. Tradisjonsrike Drammen Slip og Verksted (i dag Drammen Yard), etablert i 1925, sees øverst i bildet og er minner oss om Tangens skipsfartshistorie. På den tida bildet ble tatt hadde bedriften ca. 300 ansatte.

Stedsnavnet «Merket» er det kanskje ikke alle i dag som vet hva betyr, selv om mange vet hvor stedet er – og kanskje også husker Norol bensinstasjonen som lå der tidligere. Merket er en åpen plass som ligger der hvor Havnegata går over i Hans Tordsens gate. Utover å være endestasjon for Trikken i sin tid, så var Merket opprinnelig en markering av hvor seilskutene kunne dumpe ballast sin før trelast ble tatt om bord. Ballasten var sand, som ble skuffet ut i sjøen, og Merket indikerte altså hvor grensen for å droppe ballasten gikk. I forbindelse med at Drammen fikk bystatus i 1811 ble det bestemt at Tangen skulle innlemmes i byen, og da var det nettopp Merket som var ytterpunktet for bygrensa. Området som vi i dag kjenner som Nøste og Glassverket tilhørte Skoger kommune.

Drammens Jernstøberi var en av byens mest kjente industriarbeidsplasser, og på bildet ser vi «Støperi» anno 1949. Bedriften startet opp allerede i 1846, og det lille jernstøperiet på Tangen utviklet seg til å bli en høyteknologisk industribedrift. Med 700 ansatte på det meste var dette i perioder byens største arbeidsplass. I 1979 ble driften innstilt. I dag er det bare bedriftens eget musikkorps – kjent som Støperimusikken – som på sett og vis representerer historien. Korpset er et av landets eldste, stiftet i 1894. Også en annen sentral bedrift langs Svelvikveien hadde eget korps, nemlig Drammens Glassverk.

Drammens Glassverk ble etablert i 1873, og har også gitt navn til området. Og når det gjelder navn så er det det er kanskje ikke like enkelt å skjønne hvor grensen går mellom Glassverket og Nøste. Nøste gamle skole lå for eksempel på Glassverket, og den odden som Drammens Glassverk lå på heter på offisielle kart Nøstodden. Selv om den opprinnelig het Skanseodden. Forvirret? Vel, lokale kjentfolk mener at grensen mot Nøste går ved Pålbakken, og at yttergrensen for Glassverket går ved Oscar Kiærs gate.

Bildet av Drammens Glassverk viser altså områdene Nøste og Glassverket, og grensen går der hvor vi i Svelvikveien kan skimte en svart bil. Drammens Glassverk hadde på det meste 500 ansatte, men ble nedlagt i 1989. Selv om det var vindusglass som var hovedproduktet, så har vel de fleste hørt om «Norgesglass». Hele 32 millioner slike sylteglass under merket «Norge» og «Løve» ble produsert her fram til 1957. På bildet ser vi også arbeiderbrakkene «Finland» og «Norge». De fleste arbeiderne bodde i nærheten av arbeidsplassen, enten i egne hjem eller i en av de mange leilighetene som bedriften eide. Glassverket eide også Åskollen gård og Nordby gård, og bygde boligtomter på Nordbyjordet som senere ble solgt til arbeiderne. I høyre bildekant skimter vi også Nøsted Bruk. Her var det ca. 300 mann ansatt på det meste, og bedriften rakk akkurat å feire 100 år før den ble nedlagt i 1976. Tidligere eiere som Jens Gram og Johan Bjerknes har fått lokale veier oppkalt etter seg.

I flere år har det vært omfattende planer for utbygging av de gamle industriområdene ved Nøste og Glassverket. Reguleringsplanen for området var ute til høring tidligere i sommer, og det er planer om omdanne Nøsted og Glassverket til boligområde med handels-, service- og kulturfunksjoner. Om noen år vil det sannsynligvis være etablert et tilsvarende boligområde her som det i dag finnes på Grønland i form av Union brygge.