Sirkus Marienlyst

Arealplanlegger Henrik Langum (41) har i flere innlegg stilt spørsmål ved planprosessen i utbyggingssaken på Marienlyst, senest i Drammens Tidende denne uka.

På hvilken bakgrunn har du engasjert deg i debatten?

– Jeg er født og oppvokst i Drammen, og i mitt fag er grøntområder og fellesarealer noe vi kan bruke for å få til bra ting for folk flest. Innen byutvikling er det dette som engasjerer meg mest.

Du skriver om reguleringsplanforslaget formannskapet skal behandle at «språket i denne innstillingen gir grunn til forvirring. Det gir grunn til spekulasjon.» Hva er du bekymret for?

– Jeg er bekymret for om politikerne forstår hva de skal stemme over, og over at man skaper et bilde av en sak og et regelverk som er helt annerledes enn sånn jeg oppfatter det. Det er dette jeg er utdannet til og har jobbet med de siste årene, så jeg har litt greie på det.

I et annet innlegg skrev du: «Gi byens Circus Maximus den konkurransen det fortjener. Sett portene på vidt gap, slipp inn alt som kan krype og gå og la det bli sirkus!» Sammenligner du Marienlystprosessen med en romersk maktkamp?

– Nei, det var ikke referanser til noen maktkamp. Men jeg tror det jobber mange dyktige folk med byutvikling i Drammen, som utmerket godt vet hvordan denne prosessen skal kjøres. Jeg tror det er andre krefter som har fått påvirke, og gjort saken til det den har blitt. Det bekymrer meg ganske mye. Det er krefter jeg ikke tror har byens beste som viktigste motivasjon.

Hvordan burde prosessen vært ført da?

– Hensikten med plan- og bygningsloven er å finne mulighetsrommet, og luke ut urealistiske løsninger så tidlig som mulig, for å unngå og sløse bort ressurser på noe som ikke lar seg gjennomføre. Her føler jeg man har gjort det stikk motsatte: Man har sett bort fra mulighetene på eiendommen, satset alt på ett kort og brukt enorme ressurser på den ene ideen. Jeg lurer på hvilke krefter som har fått det til å skje. Hadde administrasjonen fått bruke sin faglige integritet og frihet ville det neppe blitt sånn. Det er viktig å få fram at jeg ikke har tatt stilling til om friidretten skal vekk eller bli – men friidrett i 2017 kunne vært noe helt annet på 1900-tallet, og kan gjøres til noe som interesserer og underholder hele byen. Saken de får presentert nå, er sikkert kjempebra, man har brukt enorme ressurser og det er masse dyktige fagfolk involvert på denne ene ideen. Men jeg mener det er helt feil prosjekt for den tomta.

Hva ville vært en god fremtid for Marienlyst, etter ditt syn?

– Det viktigste er å utnytte verdiene som fins der på en best mulig måte, ved å få flest mulig til å bruke området. Det gjør man ikke ved privatisering. Dette er arealer som byen kan ha glede av i all fremtid, og de må tas vare på på best mulig måte. Skulle man bestemme seg for å flytte friidretten, er muligheten på Marienlyst noe man aldri får igjen, det er en én-gang-i-livet- mulighet for Drammen by, og da må man finne ut hva som er mulighetene.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Vet ikke. Men nå leser jeg «Ismael: læreren», av Daniel Quinn, om et annet syn på menneskets utvikling og evolusjonen. Den kan jeg anbefale.

Hvem var din barndomshelt?

– I min tidlige barndom var det sikkert fader’n. Han er fortsatt litt helt.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– At vi begynner å bry oss mer om naturen, begynner å forholde oss til planter og dyr rundt oss og slutte og tro vi kan gjøre hva vi vil.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Kjæresten min, Ingrid.