Sender skammen dit den hører hjemme

– Det var verst før intervjuet kom på trykk. Det tok to og en halv uke fra jeg ble intervjuet til oppslaget var ute i Dagbladets Magasinet, og i mellomtiden mistet jeg matlysten, fikk ikke sove – og så videre. Først rett før det kom ut fikk jeg beskjed om at avisen var nødt til å kontakte mennene jeg fortalte om, for å be om eventuelle tilsvar, selv om ingen navn ble nevnt. Det gjorde det enda vanskeligere, forteller Gunilla Holm Platou over en kaffekopp hjemme i galleriet hun deler med ektemannen Eivind Platou – i huset som en gang var Galleberg godsstasjon.

Det er snart en måned siden intervjuet om Holms vonde opplevelser som ung, kvinnelig programleder i TV 2 på 90-tallet sto på trykk.

I forbindelse med #metoo har hun og en rekke andre kvinner i forskjellige bransjer stått fram med sine historier om menn som har misbrukt sin stilling, makt og posisjon overfor – spesielt – unge kvinner, ved å trakassere dem seksuelt.

– I ettertid har flere spurt om hvorfor ingen sa ifra før. Det har selvsagt mange gjort. Problemet har vært at ingen ville høre det. De gangene jeg selv forsøkte ble jeg avspist med at jeg overreagerte, at det sikkert bare var ment som en spøk – og lignende. Det var like håpløst som å prøve å spikre gelé opp på veggen. Så i frykt for å bli latterliggjort, eller å bli oppfattet som vrang, sluttet man å si noe. I en bransje der man til stadighet er avhengig av å få nye oppdrag, er man alltid redd for ikke å bli oppringt neste gang.

Noen skjønner aldri

Heldigvis har det aller meste av responsen Holm Platou har fått på intervjuet vært svært positiv. Noen unnskyldninger har hun også fått, men hun skulle gjerne hatt flere.

– Det skjer veldig mye bra om dagen, men jeg skulle jo ønske flere menn kom på banen. Enten de innser at de har begått feil og beklager, eller de ønsker å støtte ofrene for andres trakassering. Noe av det utroligste er jo at akkurat nå, vinteren 2017/2018, sitter det fortsatt menn der ute og ler av hele #metoo-bevegelsen. Alt er på vei til å forandre seg, men for disse vil uansett ingenting synke inn.

Holm Platou blir også oppgitt over flåsete kommentarer av typen: «Da er det vel ikke greit å flørte med noen lenger heller da – eller å gi noen en klem?».

– Altså, hvis du ikke skjønner forskjellen på en klem og seksuell trakassering, da får du heller slutte å klemme folk en stund. Jeg kan garantere at ingen unge kvinner der ute kommer til å sørge over det.

Burde være selvsagt

Ikke la deg lure av den vevre skikkelsen, Holm Platou er en tøffing med sine meningers mot.

Dama som hoppet av TV-karusellen som 30-åring, for å satse på bildekunst og landlig familieliv, og senere ble kjent for sine sorgmuntre og humoristiske ku-bilder, gikk dog på en smell allerede tidlig i karrieren.

– Jeg tilhører vel en av de første generasjonene som alltid fikk høre, både hjemme og på skolen, at vi jenter var akkurat like mye verdt som guttene – og hadde alle de samme mulighetene. Derfor ble det en sjokkartet opplevelse å komme ut i arbeidslivet og oppdage at slik var det rett og slett ikke. Som da Eivind og jeg på et tidspunkt jobbet i samme reklamebyrå og hadde vidt forskjellig oppfatning av en av sjefene. Han opplevde vedkommende som en skikkelig støttespiller, mens jeg og flere andre unge, kvinnelige ansatte opplevde at han bare behandlet oss som noen han kunne tafse på. Og nei, slike ting er på ingen måte den verste diskrimineringen kvinner i vår tid kan utsettes for. Men selv om man verken blir voldtatt, kjønnslemlestet eller giftet bort som 10-åring – er heller ikke denne formen for trakassering OK, fastslår kunstneren.

Hun synes egentlig det er ganske ufattelig at ikke disse mennene i dag – i vår opplyste del av verden, skjønner det av seg selv: At det ikke er greit å være helt uten respekt for andre menneskers følelser og meninger, utsette dem for ubehageligheter eller behandle dem som objekter, bare fordi de er kvinner.

– Om vi nå faktisk får ryddet opp i disse forholdene kan vi i hvert fall gå foran som et godt eksempel. Ikke minst med tanke på land der likestillingen har kommet mye kortere enn her.

På TV igjen

Gunilla Holm Platou har tro på store endringer i 2018 takket være #metoo. Det hadde hun ikke trodd var mulig for bare kort tid siden.

– Faktisk skrev jeg en kronikk om dette for noen år siden, og var sekunder fra å sende den inn til Martine Aurdal i Dagbladet, men så klarte jeg ikke likevel. Jeg var fortsatt for redd for at ingen ville lytte.

Også på det mer hjemlige plan har Gunilla mange jern i ilden det kommende året. Sammen med ektemann og designer Eivind jobber hun med et prosjekt ved kunst- og designutdanningen på Drammen videregående skole. Her har de satt i gang elevene med å illustrere unge menneskers forbruk ved å lage ting av avfall.

– Du skal se vi klarer å vekke noen unge aktivister blant dem, ler Platou, som selv ble kalt både purre- og Facebook-aktivist etter at hun og moren Helen fikk stoppet butikkene i å kutte vekk alt det grønne på purren og pakke den i plast, før den ble solgt til kundene.

Hun er fortsatt en høyst aktiv miljøforkjemper på sosiale medier, men har – som hun sier; litt annet å drive med også.

Som kunstner og mamma til to er det nok å henge fingrene i – og i kveld er faktisk familien på Galleberg de første deltakerne i et helt nytt programkonsept på NRK.

– Det heter Norge nå – og sendes live. Rune Nilson er programleder, også kommer klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen – og flere miljøeksperter, som sammen skal regne på vårt miljøfotavtrykk – og hva vi kan gjøre for å minske det. De kommer til å følge oss gjennom et år – og skal blant annet se på hvor mye plast vi kaster i 2018. Dette blir veldig spennende, stråler Holm Platou.

Til kveldens program kommer også stjernekokk Jimmi Øien, som skal lage mat av julerestemat andre har kastet. Midt i blinken for far i huset Eivind, som er en av de tre karene bak boka «Kunsten å ikke kaste mat» fra 2017.