Nyheter

Om livet og Vendela

I månedsvis har jeg sittet alene foran mac-en og utlevert meg selv som sur, uhygienisk, bortskjemt og svært dum på mange områder. Det er sant alt sammen, sier eks-Dagbladet og DN-journalist Anne Gunn Halvorsen som bokbades i Hokksund torsdag.

Anne Gunn Halvorsen (32) kommer til Øvre Eiker bibliotek for å bokbades torsdag kveld.

Hvorfor skrev du boka «Livet og korleis leve det»?

– Med to barn, gjeld og mann følte jeg meg veldig voksen-voksen. Samtidig ante jeg ikke hva jeg drev med. Jeg bare håpet alt ville gå bra. Og det er jo ikke godt nok! Så jeg brukte ett år på å researche selve livet. Hva sier forskerne, hva sier erfarne fjellfolk og de vellykka hverdagsmenneskene rundt meg? Hva har de gjort feil, hva har de gjort rett? Resultatet ble mange aha-opplevelser, og til slutt, en bok.

Anne Gina Sveaas intervjuer deg torsdag, hva skal dere snakke om?

– Mange har spurt «Så, hvordan unngår jeg å bli skilt?» og ofte svarer jeg. Men hver gang angrer jeg, for problemet og poenget er at det ikke finnes enkle svar på sånne spørsmål. Derimot fins det masse relevante fakta og nyttige erfaringer der ute. Folk får ta egne valg, men forhåpentlig på et best mulig grunnlag.

Aftenposten skrev «den eneste selvhjelpsboken man egentlig trenger ...» Hva betyr gode kritikker for deg?

– For en sakprosadebutant som skriver nynorsk er det jo ekstremt viktig å bli anmeldt, og det føles som å vinne i lotto når man attpåtil får gode anmeldelser. Det har gjort at boka er til salgs i fysiske butikker. Og at jeg får dra til Hokksund!

Hva er tilbakemeldingene du får fra lesere?

– Mange sier de kjenner seg igjen, en lettelse siden jeg i månedsvis har satt alene foran mac-en og utlevert meg selv som sur, uhygienisk, bortskjemt og svært dum på mange områder. Det er sant alt sammen, så det er i det minste fint at noen føler seg letta og glade over å lese det.

Du har solid redaksjonell bakgrunn, var det et plutselig innfall å skrive bok eller noe du hadde tenkt på lenge?

– Jeg har vært journalist i tretten år, blant annet i Dagbladet og Dagens Næringsliv. Jeg elsket det, men det føltes som grov luksus (om enn dårlig betalt ...) å kunne skrive langt om tema som ikke lever opp til nyhetskriteriene. Jeg elsker bokformatet, og har drømt om å skrive bok hele livet. Jeg klarte det først da jeg fant noe å formidle.

Kan du dele et par tips fra boka her og nå, hva er det viktigste å tenke på i en hektisk hverdag?

– Jeg har en tendens til å bli ganske sur av husarbeid og plikter. I boka møter jeg mange som har vel så masse styr som meg, men som er mye blidere. Felles for dem var at de følte de hadde valgt hverdagen sin selv. Det hjelper å tenke på, at man har valgt det selv. Det er også livsviktig å bli minnet om, du kan alltid velge!

Har du ny bok på gang?

– Ja! I slutten av oktober kommer biografien om Vendela Kirsebom, jeg har skrevet den i samarbeid med stjerna selv. Det er, med hånden på hjertet, det mest interessante, juicy og fascinerende intervjuet jeg har gjort noen gang.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke kan geografi og politikk! Først denne uka, som 32-åring, lærte jeg hva «formannskap» er, og nå har jeg allerede glemt det. Men før denne uka er omme vet jeg nok hvor Hokksund er.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Er oppe helt til Kveldsnytt er ferdig.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Jeg lar meg opprøre over at i framtida ikke får høre Marianne Marthinsen snakke så mye om økonomi som før, og at anmeldelsen til Sophie Elise ikke blir tatt på alvor av politiet. Jeg kan gjerne gå i tog, men foretrekker å sende penger eller gjøre noe annet, mindre eksponerende om det hjelper.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Har akkurat hatt en uke høstferie sammen med mine to søte barn, og kan egentlig tenke meg å stå fast i heisen helt alene en stund nå.

Mer fra Dagsavisen