–Nedslående

– Vi er frustrert og opplever at kommunen ikke ønsker å satse på skolehelsetjenesten. Det er utfordrende, oppsummerer Kristine Katrud Ask, NSFs hovedtillitsvalgte for ansatte i Drammen kommune. Mens de tillitsvalgte i Senter for oppvekst har opplyst bystyrekomiteen om et behov for 8,7 årsverk for å oppfylle Helsedirektoratets retningslinjer, kom fasit med Høyre, KrF, V, MDG og de uavhengiges budsjett tirsdag: 400.000 kroner skal oppjustere Åssiden barneskoles helsesøstertjeneste til 100 prosent.

– Det er positivt, men helheten i budsjettet er for dårlig. Vi synes det er trist at man ikke ser at forebyggingen i skolehelsetjenesten som et arbeid man bør styrke i større grad, sier Ask.

Møter ikke alle

Hun karakteriserer det som nedslående at Drammen kommune velger å organisere seg på en annen måte enn retningslinjene tilsier.–Vi synes de faglige rådene er klare, og at det optimale er å følge disse.

Senter for oppvekst, som organiserer helsetjenester for barn og unge i Drammen, styrkes i tillegg med 2,7 mill. til tre stillinger i et lavterskelteam, og 1,4 mill. til familiehjelp på Marienlyst helsestasjon.

– Problemet er at disse ikke møter alle, slik som skolehelsetjenesten gjør. Det er ikke alltid så lett for en familie å finne ut at de trenger hjelp, og der er helsesøstre en faglig bidragsyter og guide for både barn og voksne inn i det kommunale hjelpesystemet. Det er lange lister og ventetid på lavterskeltilbud, så at dette bedres er positivt også for oss. Men når man ikke ser nytteverdien av å avdekke bistandsbehov tidlig, blir ringvirkningene at det offentlige hjelpeapparatet må bruk mer ressurser og tid senere på noe man potensielt kunne hindret i å utfolde seg, sier Ask. Både hun og fylkesleder i NSF Linda Lavik er klare på at om kommunen ikke legger til rette for førsteklassesamtaler, må de sette inn andre tiltak som skal tjene samme formål.

– Det er jeg ikke kjent med at kommunen har lagt opp til, sier Lavik.

– Ikke forsvarlig pengebruk

– Vi har styrket området med 4,5 millioner kroner. Det de forsøker, er å lage et kunstig skille, men Senter for oppvekst må ses tverrfaglig og i sammenheng, sier Kris Haftorn Johansen (H), som leder komiteen for oppvekst og utdanning. Hun kaller fokuset på førsteklassesamtalene «en avsporing», og peker på at lærere og pedagoger møter alle barn i overgangen mellom barnehage og skole og dermed utfyller helsesøstersamtaler.

– Helsesøstrene maser om at de vil ha en norm, som jeg og Høyre er imot. Skal vi gjøre som de foreslår, vil det koste 9,6 millioner kroner, og det mener vi ikke er forsvarlig bruk av ressursene. Vi har fått fullt medhold for at vi ikke står overfor noen norm eller pålegg: Det eneste som er lovpålagt, er en forsvarlig tjeneste, sier Johansen.