Annonse
Foto: Privat

Musikkmannen

Pete Tollefsen er kjent for flere generasjoner Drammensere, både som trommeslager og som DJ. Lørdag spiller han reunion-konsert på Union med TusiStene og Frosth.

Annonse
Lokale nyheter

Hvem: Pete Tollefsen (50+)

Hva: Musiker/trommeslager/DJ

Hvor: Spiller trommer i TuriStene som har konsert med Frosth på Union lørdag

 

Hvordan blir det å stå (sitte) på scenen igjen?

– Vi spilte også i fjor med Frosth samme sted, og jeg gleder meg både til konsert og til å treffe alle de gamle gutta. Jeg ler meg i hjæl av mange av dem, det er helt fantastisk og treffes, jeg blir som en liten unge på julaften. Vi er jo ikke akkurat så bereist med masse spillejobber, så vi har øvd masse den siste tida, så nå er vi klare.

Hva ser du mest fram til lørdag?

– Flere ting, jeg skal være med sønnen min på ni år til Åmot og fotballcup. Der er det ferdig klokka 15. Så tar jeg med ham på sound-sjekk på Union, han synes det er kult å være med pappa på jobb. Så blir det å spille og treffe venner, og så våkne på søndag og vite at vi har gjort en bra jobb! Det er jo litt prestisje, selv om det har gått 40 år siden vi holt på.

Hva var høydepunktet fra den gangen på 70-80-tallet?

– Da vi fikk platekontrakt i 1979, vi hadde spillejobb på Håndverker´n, og Ole Sørli kom for å høre oss, på bryllupsdagen sin. Dette var en kald januarkveld og det snødde håndklær. Vi var nervøse for vi visste at han var der for å høre på oss. Etter konserten, da vi satt med en øl, kom Sørli bort til oss og sa: «Jeg kjøper dere, guttær!». En annen ting jeg husker godt var da vi var på Norgesturne, ja vi var faktisk det, med høydepunkt og ville tilstander på Hulen i Bergen, vi skrev autografer på puppene til jentene – med tusj! Og den gangen Ståle Kilen bytta gitarstrengene til Tor Coward, og satt dem i feil rekkefølge! Vi andre synes jo det var jævlig moro.

Mange kjenner deg også som DJ, hvordan startet du med musikken og hva er det som motiverer deg?

– Jeg fikk trommesett av pappa da jeg var seks år, da mamma ikke hadde flere kjeler. Da jeg var ti år hadde jeg eget band med Konnerudgutter: «Swamp Snake», det var litt Alex Harvey, jeg tok navnet derfra. Vi hadde ei hytte på tomta vår som ble vårt øvingslokale. Og jeg har aldri slutta med tromminga. Det var tilfeldig at jeg ble DJ. Det var en som ikke kom på jobb på gamle Henriks på slutten av 80-tallet en kveld. Så spurte Svein eller Øystein om jeg kunne stikke hjem og hente noen plater, jeg bodde på Høytorvet like ved. Og det ble suksess, og siden har jeg holdt på. Jeg spiller ved utesteder og på bryllup og andre private fester. Jeg synes det er gøy at folk koser seg og har det gøy, og det motiverer meg!

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I nåtid: «Gutta på kur» av Finn Bjelke, han har jeg sans for. En slankebok med mottoet: Ned med vekta og opp med humøret.

Hva gjør deg lykkelig?

– Sønnen min Isac! Og min kommende kjæreste.

Hvem er din barndomshelt?

– Simon Phillips, trommeslageren i Toto, han har vært innom alle band vi likte på 80- og 90-tallet. Jeg ble oppmerksom på ham på slutten av 70-tallet, da han spilte med Stanley Clarke. Han er fortsatt mitt store idol.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er altfor snill og naiv og stoler for mye på feil folk. Jeg prøver å lære, og være tøff.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser tre pølser med brød og rekesalat i stedet for to til fredagslunsj.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For at ungene skal gjøre lekser på skolen, så hjemme blir fritid. Og for gondolbane til Åspaviljongen.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke slo til på en leilighet i Sharm el-Sheikh for noen år siden. Jeg har vært masse der, det er liksom hytta mi.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med mammaen min som jeg savner veldig mye hver eneste dag, vi kunne stått der opp til 120 etasje.

Annonse