Mirab nektes jobb og egen konto

– Jeg tok følge med sju andre og vi gikk til fots i 10 dager, nesten uten vann og mat. Det var ingen framtid for oss i Eritrea. Som Jehovas vitner – som er politisk nøytrale og nekter å bære våpen – kunne vi bli fengslet når som helst, forteller den ranke, unge kvinnen om flukten fra Eritrea til Sudan.

Mirab Tedla er i dag gift med Zelalem Birhane (39), også han eritreisk flyktning og medlem av Jehovas vitner. I en liten sokkelleilighet i Røyken har de skapt et felles hjem.

Les også: Innvandringsrealisten

Håpløs situasjon

– Zelalem må kunne kalles en mønsterflyktning. Jeg ble først kjent med ham som flyktningguide i 2009 – og siden den gang har han lært seg norsk, utdannet seg til helsefagarbeider, fått jobb på et sykehjem – og i 2012 reiste han tilbake til Sudan, der han i flere år oppholdt seg som flyktning, for å gifte seg med Mirab, forteller parets gode venn og hjelper Jan-Henrik Bjørhall fra Drammen.

Han har blitt som en slags pappa for begge de to eritreerne, og er nå mildest talt forbannet på Mirabs vegne.

Selv om hun fikk lovlig opphold i Norge i 2014, basert på familiegjenforening med Birhane, har hun fortsatt ikke fått tilkjent de nødvendige ID-papirene – det vil si reisebevis eller utlendingspass – i Norge. Dette betyr at Tedla verken kan åpne egen konto, få jobb og lønn eller reise ut av Norge. Det hun måtte få inn av penger må settes inn på Birhanes konto.

Les også: Kadafi ble Ali

Forfulgte

Det er ulovlig å tilhøre Jehovas vitner i Eritrea. Som militærnektere i et land der alle har militærplikt – og ofte ender med å jobbe, under inhumane forhold, for hæren på ubestemt tid – er de ekstra utsatte. De har mistet sitt statsborgerskap, får ingen ID-papirer, ingen offentlige tjenester og kan når som helst ende i fengsel – der tortur er mer regelen enn unntaket.

Zelalem Birhane fikk status som overføringsflyktning, via FNs høykommisjonær for flyktninger, og ID-bevis da han kom til Norge.

Tedla har søkt Utlendingsdirektoratet (UDI) om utlendingspass tre ganger, med påfølgende avslag. Klagen til Utlendingsnemnda (UNE) ble også avslått.

Siden hun kom via familiegjenforening får hun ikke flyktningstatus, og siden hun og Birhane giftet seg etter at han forlot Eritrea kan hun heller ikke få såkalt «avledet flyktningstatus» gjennom ektefellen. Dermed får hun heller ikke noe ID-bevis på denne måten.

Les også: – Listhaug hindrer Oslo å hjelpe

Kostbar ordning

I stedet ber både UDI og UNE Tedla om å søke den eritreiske ambassaden i Stockholm om et eritreisk pass.

– Dette kan jeg bare få hvis jeg betaler to prosent skatt – fra 1992 og fram til i dag. I tillegg må man undertegne det som kalles et angrebrev, som går ut på at man beklager at man forlot Eritrea ulovlig – og kan straffes for det. Uansett får vi verken svar fra ambassaden eller Det Eritreiske Informasjonsforbund i Oslo, forklarer Mirab Tedla.

Birhane forteller at de har sendt søknader til ambassaden i Stockholm både via brev, rekommandert brev, faks og mail uten å få noe svar.

Vil bidra

– Dette er ikke verdig et land som Norge. Her er et oppegående menneske, som bare ønsker seg ut i jobb. Mirab er døvetolk, og dem er det ikke mange av fra Eritrea. Hun har flere ganger blitt tilbudt tolkeoppdrag utenlands, men hun må takke nei. Uten noen form for ID-bevis kan hun jo ikke reise heller, fastslår Bjørhall. Han tror det er regjeringens innstramminger som gjør det enda vanskeligere å nå gjennom den byråkratiske muren.

– Det virker som om de helt bevisst gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for folk, selv om de har lovlig opphold. Bjørhall synes det klinger mer og mer falskt, når medlemmer av regjeringen snakker om hvor viktig det er for integreringen,å få folk i jobb fortest mulig.

– Det er jo ikke noe de heller vil, utbryter flyktningguiden.

Dagsavisen Fremtiden har fått kopi av Tedlas saksdokumenter, men UDI vil ikke uttale seg om saken (ikke engang på generelt grunnlag) uten at Mirab Tedla først fyller ut og sender inn et samtykkeskjema om innsyn. De krever også en kopi av gyldig legitimasjon.

Dagsavisen Fremtiden har lagt fram Mirabs og advokatens syn for Justis- og beredskapsdepartementet, som ber om å få komme tilbake med et svar over helgen.

– Dobbeltmoral på høyt nivå

Ni papirløse flyktninger vant nylig over staten i lagmannsretten

– Dessverre er ikke Mirabs situasjon unik, sier Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Mandag vant han fram mot Staten i Borgarting lagmannsrett, som prosessfullmektig for ni flyktninger, som fikk innvilget asyl for flere år siden, men ble nektet ID-papirer i form av reisebevis. Jussprofessor Mads Andenæs, som også var med på å prosedere saken for flyktningene, sa til VG at han mener instansene ikke har gjort faglig forsvarlige vedtak på grunn av skjerpet politisk kontroll fra den nåværende regjeringen.

Les også: Kjemper en kamp for Maria

Gjelder mange

– Jeg vil anta at det finnes minst 2.000 personer i Norge i dag, med lovlig opphold – som ikke får ID-papirer, sier Schjerven Hansen, heller ikke han i tvil om at regjeringens holdninger har smittet av nedover i etatene.

Schjerven Hansen forteller at så godt som samtlige flyktninger fra Eritrea innvilges opphold i Norge, men at myndighetene stort sett ikke anerkjenner eritreiske pass – selv for dem som måtte ha det. Det er i for stor grad forbundet med forfalskninger, korrupsjon og kjøp og salg.

Ikke flyktningland

– Likevel ber de flere, som Mirab, om å få utstedt pass fra ambassaden i Stockholm, vel vitende om at de må betale 2 prosent skatt og må undertegne dette «angrebrevet» til regimet de flyktet fra. Alt dette for å få et pass Norge uansett ikke anerkjenner. Dette må kunne kalles vrangvilje og dobbeltmoral på høyt nivå. Men så er det jo også et uttalt ønske fra regjeringshold at Norge skal gjøres så lite attraktivt som mulig for flyktninger.

Mer lønnsomt

Schjerven Hansen mener det hele er en «no-brainer».

– Det eneste rette å gjøre, både med tanke på integrering og samfunnsøkonomi, er selvsagt å utstede ID-bevis til mennesker med oppholdstillatelse. Selv de mest innvandringsfiendtlige må være enige i det. For det er selvsagt bedre at folk med innvilget rett til å være her, også får muligheten til å delta i samfunnet og jobbe, framfor at de ender hos Nav – eller det som verre er.

Les også: Slipper å gjemme seg mer

Dette svarer Utlendingsnemnda:

– En person med opphold på grunn av familieinnvandring regnes ikke som flyktning eller asylsøker. Oppholdstillatelsen er gitt på grunn av ekteskap med en person som bor i Norge, ikke på grunn av at personen har behov for beskyttelse, sier seksjonssjef Iselin Ryeng- Lande.
UNE mener man i slike tilfeller i utgangspunktet kan kontakte hjemlandets myndigheter for å få reisedokument.
– Norske myndigheter er ikke ansvarlig for å utstyre personer, uten beskyttelsesbehov mot hjemlandet, med norske reisedokumenter.
Ryeng-Lande sier at selv om enkelte pass har «lav notoritet», er det likevel dette som gjelder når søknaden baseres på familieinnvandring.