Lovet førsteklassingene intensiv innsats

– Jeg tror han er sjefen for alle skolene i Norge – på en måte, hvisker en liten jente i kjole.

En svær flokk seksåringer stimler rundt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), ordfører i Lier Gunn Cecilie Ringdal (H) og NRKs kamerateam.

– Første skoledag er jo noe man alltid husker, om ikke alle detaljer – så i hvert fall følelsen, sier ministeren.

Selv husker han best at han likte læreren – og så fikk han venner for livet.

LES OGSÅ: Jonas vil hente inn "superreserven"

Innfører plikt

Selv om han tar seg god tid til å prate med flere av barna, har Røe Isaksen også kommet for å snakke om at regjeringen nå vil pålegge skolene plikt til å sette inn intensiv opplæring, i 1. til 4. klassetrinn, når de merker at noen henger litt etter.

For å sette skolene i stand til dette har bevilgningene til økt lærertetthet ved de første trinnene økt med 460 millioner.

Så da mener dere også at flere lærere er veien til en bedre skole?

– Vi vil gjerne ha flere lærere, men i motsetning til for eksempel Arbeiderpartiet, ønsker vi ikke å innføre en fast norm. Behovene er ikke like store ved alle skoler – og vi vil ikke at de store pengene bare skal gå til de store byene, når det kan være større utfordringer ute i distriktene. Vi vil gi kommunene rom til å sette inn flere lærerårsverk der behovene er størst.

Men selv ved skoler uten store utfordringer, vil det jo uansette bidra til et løft med flere lærerkrefter?

– Jo, men hvor skal man få tak i 3.000 flere lærere? En slik norm ville medført enda flere ikke-kvalifiserte ansatte i skolen.

Det er kanskje ikke så rart man ikke finner nok kvalifiserte lærere – med regjeringens nye krav til lærernes utdanning, for eksempel i matematikk ...

– Vi synes ikke det er unaturlig å kreve at lærere som underviser i et fag, selv bør ha fått undervisning i dette faget. I dag har for eksempel 18 prosent av mattelærerne ikke selv fått noe matteundervisning etter at de gikk ut av videregående skole. Jeg tror de færreste foreldre er uenige i dette kravet.

Røe Isaksen påpeker at for nyutdannede lærere er det allerede et krav om fordypning i fag de skal undervise i. For at eldre lærere skal få sjansen til å kvalifisere seg, skal uansett ikke kravene innføres før i 2024–2025.

Fire ekstra lærere

– For oss utgjør de ekstra midlene fire ekstra lærere ved 1. til 4. trinn, forteller rektor på Høvik Lisbet Grøvdal.

Ordfører Ringdal sier Lier kommune oppfyller regjeringens mål om tidlig innsats gjennom sine budsjetter.

– De siste tallene fra kommunebarometeret viste også at Lier scorer veldig bra på grunnskole, fastslår hun.

Med friske midler mener hun de kan fokusere enda mer på å skape størst mulig likhet mellom kommunens skoler.

– Og det er ikke helt lett. I en kommune som Lier varierer skolestørrelsen fra 39 til 860 elever. Naturlig nok varierer også utfordringene og behovene fra skole til skole, forklarer ordføreren.

Lærere: – Plikten er der allerede

– Vi lurer veldig på hvordan man vil definere «å henge etter», da det er en del naturlige forskjeller i denne aldersgruppa. Hvor mye skal de henge etter, og hvor stort skal området de henger etter på være, før man skal intensivere? Dette løftet høres fint ut, men det er vanskelig å lage en garanti uten å konkretisere, sier Anne Lise Søgnen Heien, leder i Utdanningsforbundet i Buskerud.

Dersom det ikke skal kreve ekstra dokumentasjon eller rapportering, ser hun bare én måte å løse en slik plikt på.
– Vi mener at nok lærere vil garantere at ungene får hjelp når de trenger det. Vi stiller oss spørrende til hvordan en slik garanti er tenkt gjennomført ellers – hvordan skal det rapporteres videre, uten at det blir det krever ressurser man ellers kunne brukt med elevene? 
Heiens hovedinnvending er at hver elev allerede i dag har krav på tilpasset opplæring ut fra egne forutsetninger.
– Dermed er det ingen endring i oppdraget, men man innfører et system i stedet for å sikre nok lærere. Vi sliter med store klasser og lærere som ikke får fulgt opp, de skal jo ikke bare hjelpe de som henger etter, men også følge med på hver enkelt og se til at de har den gode utviklingen de skal ha. Egne evner og forutsetninge dekker hele spekteret av elever, sier Søgnen Heien.

Krever apparat i tillegg

Rektor Lisbet Grøvdal på Høvik skole peker også på at det trengs store ressurser for å levere, alt på dagens krav.
 – Vi har plikt til både tilpasset opplæring og tidlig innsats, og i Lier kommune satser vi på det. Regjeringen har lagt inn en del penger som ekstra ressurs til kommunene, og Lier har innrettet seg slik at skolene med størst klasser, som Høvik, nyter godt av dette, sier Grøvdal.
For hennes skole har de ekstra pengene gitt fire lærerstillinger – eller 80 klokketimer un­­­dervisning – som hun ellers ikke ville hatt.
– Økt lærertetthet er det som gjør at vi kan se den enkelte elev bedre og kartlegge klassebehovet. I tillegg krever det en god og tilstedeværende skolehelsetjeneste, og en oppdatert og godt bemannet PP-tjeneste. Jeg tror ikke Lier ligger over normen på dette, men på vår skole er dette økt det siste året, sier Grøvdal.
Årsaken er at skolen har ligget lavt før.
– Stortingsmeldingen om tidlig innsats tydeliggjør betydningen av å sette inn riktig help tidlig i stedet for det man gjorde før: Å vente og se. Dét hjelper ingen.

FAKTA: Tidlig og intensiv innsats

* Alle skoler skal få plikt til å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som henger etter i lesing, skriving eller regning.
* Den intensive opplæringen skiller seg fra spesialundervisning ved at den ikke krever sakkyndig vurdering eller annen omfattende saksbehandling. Tiltaket er dermed et lavterskeltilbud og veien til hjelp blir kortere.
* Forskning viser at tidlig innsats i leseopplæring kan bidra til at 80 prosent av elevene med lese- og skrivevansker kommer inn i en god utvikling hvis de får ekstra hjelp i 1. eller 2. klasse. Venter man til 3. klasse synker andelen til 50 prosent. Ved tiltak i 5. klasse eller senere er det kun 10 – 15 prosent av elevene som vil oppnå en normal leseferdighet.
* I statsbudsjettet for 2017 er det vedtatt å øke bevilgningen til økt lærertetthet på 1.–4. trinn med 460 mill.